50 Ways To Put The Light Back In Your Heart

VIA GALA DARLING!

Besøk denne linken for litt lykke inspirasjon! 

source

terapi terapi terapi

L I V R E D D !

for å møte mine mørkeste hemmeligheter.

Når jeg nærmer meg all smerten som ligger skjult inne i meg, i terapien, sliter jeg. Hvordan skal man klare å snakke om vanskelige, virkelig vanskelige ting, for å så når timen er over bare si ok, takk for meg og samle seg. Så klare å gå veien hjem.

I dag hadde jeg en fryktelig vanskelig time. Jeg og terapauten min nærmet oss hemmeligheter som jeg ikke vet hva "er" men som jeg føler på kropp og sinn. Daglig. Og jeg brøt sammen. Jeg klarte å samle meg når timen var over. Tørke tårene. Hente frem litt sinne for å klare veien hjem. Men.. jeg er livredd. Jeg har et mørke inne i meg jeg ikke vil møte, ikke i terapien, ikke hjemme, ikke noe steder. Kjære noe, kan noe fjerne all denne smerten jeg har låst bort i skuffer og skap inne i meg!! Jeg føler jeg daglig svetter denne smerten til overflaten. Jeg vil bare operere det ut. 

Veldig vanskelige ting steg til overflaten i terapien i dag. Dagen min kjennes uvirkelig. Jeg håper jeg får tilbake meg selv i morgen. 

speil, speil på veggen der...

Det er ingen hemmelighet at et av mine hovedproblem er at min selvtillit ligger i andres hender.  Et mål er å kunne bygge min egen ryggrad! Jeg kan ikke la min selvtillit speiles i hvordan andre behandler meg. Så lenge jeg tillater andre å sende meg ned i grøfta ved at de viser skuffelse over meg har jeg ingen sjanse. Jeg vil så gjerne lukke øyne og ører til alt drit jeg får høre noen ganger. Men det nytter ikke. Det er en stor jobb og skulle klare å nå dette målet alene. I all hemmelighet ønsker jeg å kunne gi totalt faen, være fryktløs, og ha en ryggrad av stål. Jeg ønsker å kunne gi skarpe tilbakemeldinger når jeg føler meg urettferdig behandlet. Men jeg ender alltid opp med å krype. Jeg som ikke er verdt noen ting har ikke lov til å si i fra. Jeg fortrenger, glemmer, og lar min selvtillit holdes oppe av andre. Og når de slipper meg, faller jeg. Faller jeg stygt. 

pictures unknown

ensomme lørdag

jeg har det vondt. 

vondt. vondt. vondt. vondt.

picture ffffound

paranoia

jeg blir livredd når det ringer på døra! før hadde jeg en syk greie om at jeg løp inn i dusjen og begynte å dusje hvis dørklokken ringte. "da måtte jo klart personen som ringte på forstå at jeg dusjet å kan derfor ikke komme å åpne        (sykt???)" andre metoder har vært å stå helt stille og dø av skrekk til personen går sin vei. eller løpe inn i sengen, gjemme meg under dynen og be til høyere makter at kjære... "noe" la de/det/ gå sin vei. syke syke tider... 

nå (bedre tider men ikke så mye bedre) beveger jeg meg som regel med museskritt bort til døren, trekker pusten og titter i kikkehullet før jeg åpner. men hvorfor er jeg så redd? hva forventer jeg skal stå på den andre siden av døra? 

det er vel det at jeg ikke liker uventet besøk. jeg føler meg sårbar og redd når ting dukker opp uventet. da er det ikke bare å åpne døren, selv om det kun er for å si neitakk til en selger... 

gud jeg hater disse paranoia faktene mine. Men det går bedre. i dag fikk jeg til og med lyst å stå opp tidlig og jeg gjorde det! woohoo! :)

picture ffffound

ny medisin -rett ut vinduet.

de siste 24 timene har vært ekstremt vanskelige. jeg sovnet ikke før 06.00 i dag tidlig. jeg sto opp klokken 13.00. jeg forstår ikke hvordan jeg har kommet meg fra time til time. 

jeg prøvde et nytt medikament i går kveld. jeg klarer ikke skrive om det nå. men det var en skremmende, skremmende opplevelse. den type medisin var ikke for meg. 

jeg skjelver enda i kroppen min. faen ta. la dette helvete ta slutt snart. la meg bli frisk i kropp og sinn. 

snart er det igjen kveld.

 picture Vincent Olinet