Verandadøren har stått åpen en stund. Jeg hadde håpet at litt kjølig natteluft ville gjøre meg søvnig. Pus har krøllet seg ned i den hvite saueskinnfellen på sofaen. Kjæresten sover inne i sengen min. Jeg vet jeg må legge meg jeg også, men jeg er varm og urolig i hele kroppen.
Magefølelsen sier meg det er på tide å slutte på Efexor. Jeg har tatt medisinen i forskjellige doser over flere år. Den har klart hjulpet meg, men også gitt meg mange vonde bivirkninger. Bivirkningene begynner å bli enormt plagsomme. Dessuten er jeg bekymret for bivirkninger ved langtidsbruk av medikamentet. Legene jeg snakker med ønsker at jeg skal øke doser, prøve flere medisiner, og dette uten å følge det opp. Jeg er lei. Jeg har spist medisiner som det var godteri og jeg har ikke tro på at det alene hjelper meg.
Nå skal jeg gå å fylle et glass med kaldt vann. Drikke det. Drikke et til. Jeg vet at jeg kommer til å etterhvert sovne, så våkne igjen, drikke flere glass med vann. Sovne igjen. Nattetørste og tørste/munntørrhet generelt er bare en av veldig mange bivirkninger som har blitt en vane. Unødvendige vaner? Vaner jeg vil ut av!
Angsten sitter i meg så hardt jeg vil bite i fingrene mine. Faen ta for et rot jeg befinner meg i.
10 kommentarer:
Håper du får hjelp snart. Og skjønner at du er skeptisk til medisiner og bivirkninger; jeg er også sånn. Og munntørrhet er ubehagelig.
Det virker ikke som du får den hjelpen du trenger, ihvertfall utifra det du skriver.
Lykke til!
jeg sluttet på efexor nå i jula, nedtrappingen av den medisinen er gjerne veldig tung, men nå har jeg det mye bedre med en annen medisin. Jeg var skeptisk til medisiner før jeg også og måtte prøve 3 forskjellige før jeg fant frem til det riktige, Lamictal, som jo er mot bipolar depresjon og mani, så Efexor var ikke bra for meg. Men jeg blir munntørr av disse! det er en bivirkning av mange medisiner vet jeg, så hiver i meg sugepastiller mot munntørrhet fra apoteket:)
Medisiner alene tror jeg ikke man kan bli bedre av, håper du snart kan få tilbud om samtaler
Kjære deg. Jeg håper virkelig du finner en medisin som du ikke reagerer sånn på! Det er virkelig flott at du fortsatt har kjæresten din. Du er heldig. Det er du virkelig. Tenk på det. =)
Håper du får den hjelpen du trenger og at ting kanskje kan ordne seg litt i livet ditt.. Ingen bør ha det slik du har det. Ville bare si at jeg er liker bloggen din virkelig godt og kommer til å fortsette å lese den videre, stå på :)
Munntørrhet er så ubehagelig! Fikk det av en medisin jeg gikk på før, truxal het dem. Husker jeg kysset kjæresten min og det var akkurat som å sandpapir munnen! Har aldri opplevde dette med lamictalen som anonym beskriver, men alle reagerer forskjellig. Medisiner er et lite helvete med de bivirkningene. Lang reise igjennom mye bra og dårlig.
Klem fra Vikkan.
Leger er så dumme sånn! De prakker på medisiner også er det ingen annen hjelp å få. For å si som bestemor sier; Jeg blir helt matt!
Jeg håper virkelig at de gir deg litt ordentlig hjelp snart, for det her blir jo bare tull. Et vev som du vikler deg mer og mer inn i.. Men du må tro meg når jeg sier at det går an å vikle seg ut igjen.. Selv om det nok ikke hjelper så mye akkurat nå.. Stol på deg selv, og rådfør deg med leger ut ifra det. De har ingen rett til å bestemme, så hvis du føler noe, skal de hjelpe deg med det. Ikke omvendt.
Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg..
<3
Kjære Mariann! Tusen takk! Bivirkninger er skummelt,man vet tilslutt ikke om det blir verdt å ta medisinen når bivirkningene er så plagsomme... bra vi er litt skeptiske og ikke bare dytter i oss hva som helst uten å sette spørsmålstegn ved om det faktisk hjelper:)
Kjære Maren Joanna, tusen takk.. jeg trenger at noen heier på meg litt. Nei, det skal ikke være lett å få hjelp i oslo i dag:/ kan hende jeg har veldig uflaks men jeg hører om andre som også faller bort i hjelpeapperat og må kjempe for å bli nærmest hørt. jeg synes det er leit. ps. leste det du skrev om vennskap: ) vennskap er viktig. jeg har selv isolert meg veldig men jeg har heldigvis noen få som alltid er der, selv om jeg ikke har tatt kontakt på en stund. jeg skal bli flinkere til å pleie vennskap:) klem
kjære anonym. kan jeg spørre hvilken dose du gikk på samt hvor lang tid du brukte på å trappe ned? vet det er veldig inviduelt men jeg har nå endelig tatt en avgjørelse. jeg skal av efexor. det hjalp meg en stund men nå har bivirkningene begynt å bli mange og veldig sterke og jeg er bekymret for langtidsbivirkninger. har forsøkt mye forskjellig jeg også, efexor var det som hjalp meg, men jeg er blitt usikker nå. jeg kan ikke øke mer heller pga. blodtrykk etc. du vet sikkert hva jeg mener.jeg har også forsøkt bl.a lamnictal men den merket jeg ikke noe på. skummelt hvordan disse medisinene virker. takk for kommentar, jeg er glad du har funnet et medikament som hjelper deg og jeg er enig med deg, man kan ikke bli frisk av medisiner alene. lykke til videre du også:))
kjære midnight:)) jeg fortsetter å prøve å bli frisk på alle måter:) jeg prøver også å huske på alt jeg faktisk har (som gjør meg heldig) når jeg er ekstra nedfor. en kjæreste, en katt jeg elsker å det at jeg faktisk vil bli frisk, for jeg har masse jeg vil gjøre hadde jeg bare vært frisk. de tankene hadde jeg ikke før. stor klem til deg:))) ps. pumpkin katten din var helt helt nydelig:))) vet ikke om jeg har kommentert det før:) det har jeg sikkert:)
Kjære Ms Valentine! Tusen tusen takk. Kjempe hyggelig du titter innom bloggen min. Enig i det du skrev om forskjellsbehandling på din egen blogg, har selv noen historier fra skolen, videregående spesielt, om lærere som virkelig ikke burde være i det yrket. klem til deg.
Kjære Vikkan:)) Jeg forsøkte også truxal en stund men verken det eller lamnictal hjalp meg. det er som du skriver , en lang reise igjennom mye bra og dårlig. hadde vi bare kunne nærmest plassert oss på et kart og ut i fra det vært sikre på hva som kunnet hjelpe oss eller ikke. vet du også sliter med å prøve ut medisiner, håper det ordner seg etterhvert:) ps. måtte smile når du skrev det om kjæresten din. selv må jeg helle i meg en liter vann før jeg klarer å si hallo om morningen. er så tørr i munnen, hehe,klem
Kjære Miriam Lilliana : )
Hehe, bestemødre sier mye klokt:) vit at det hjelper å bare få en slik blid kommentar:) Jeg har gjort lurt i å stole på magefølelsen min før og gått på noen vegger når jeg har ignorert den, så jeg velger å gjøre som du sier, jeg får rådføre meg med leger og fortelle de hvordan alt føles. tror det er viktig å lytte til kroppen:) å jeg må smile, jeg føler virkelig alt bare er tull fortiden. jeg prøver å tenke positivt å gjøre litt små ting jeg liker:) kanskje jeg og skal prøve strikke et skjerf? ditt ble nydelig(på bloggen din) klem til deg:)
SV: Tusen takk! =) Ja, Pumpkin er en nydelig liten sjarmør. =)
Og du har faktsik ikke kommentert det før ;)
Legg inn en kommentar