jeg klarer ikke skrive fortiden.. det virker som livet til stadighet kaster meg inn i uventende hendelser... jeg trodde det gikk bedre med meg... jeg gledet meg til fremtiden en liten tid... jeg har nemlig et håp inne i meg om en god god fremtid. men dette håpet blåses ut fortere enn det lyser opp.
jeg vil bare dø. jeg får enda (!) sterke dødsønsker! så sterke de skremmer vettet av meg. for en del av meg ønsker jo livet.
å kjempe mot denne sykdommen tapper en ikke bare for livsmot og fysiske krefter, den suger sakte ut alt du har av glede i livet ditt. Jeg kan sammenligne angsten og depresjonen med en enorm innvendig blodigle. Sort og slimete og ond suger den på sjelen din , suger opp gleden din, styrken din. Lar deg ligge igjen, lammet, som en skall av deg selv. Sykdommen hindrer deg i å være med dine kjæreste, som en etter en forsvinner ut av livet ditt.... I hvert fall i mitt liv forsvinner de.
Hvordan i helvete skal jeg komme meg på bena igjen nå da? Hvorfor kan ikke jeg få ha mine gleder i livet mitt? Jeg må miste alt jeg har kjært. Hvorfor?
2 kommentarer:
Tenker på deg, og ønsker av hele mitt hjerte at du blir frisk, kjære Smokebleu!
hei kjære midnight!
takk for at du enda leser bloggen, og sender en kommentar! sender en kjempe klem tilbake til deg!
Legg inn en kommentar