Hadde jeg hatt krefter skulle jeg laget et blodbad i hjelpeapperatet!
I stedet sliter jeg med å bli lagt merke til.
Det er UMULIG og få psykolog (langtidsterapi) her i Oslo..
Jeg banker på ulike legedører til ingen nytte.
I morgen skal jeg på vurderingsmøte nr. 5 hos en psykiatriker. Hun har mulighet til å henvise meg videre til en psykolog. I løpet av disse 5 timene, har hun kommet fram til at jeg trenger langtidsterapi og det av en erfaren terapaut. Men det er ingen ledig kapasitet.
Jeg mister mer og mer kontroll over meg selv. Og det at jeg ikke får hjelp stresser meg enormt.
For få dager siden hadde jeg en diskusjon med kjæresten. Det utløste et enormt angstanfall. Jeg husker ikke helt hva som ble sagt. Det eneste jeg vet er at jeg tåler ikke mye fortiden. Jeg mistet helt kontroll. Etter vi la oss endte jeg opp på kjøkkengulvet i undertøyet og skalv. Jeg lå på knærne og holdt meg fast i kjøkkengulvet og gråt så det ristet. Tårer, spytt, og snørr rant nedover halsen min. Trangen til å skade meg selv var så sterk at jeg turte ikke annet enn å ligge på samme sted og næmest klore meg fast, samtidig som jeg sa til meg selv ; 'dette er sykt, skjerp deg!' Men det var umulig. Jeg slet med å kontrollere pusten, jeg hakket tenner og skalv som et aspeløv. Jeg ropte tilslutt på kjæresten min som forsto hvor ille det var og kom å hjalp meg tilbake i sengen . Han holdt rundt meg til jeg sovnet. Jeg lurer på hva han tenker om alt sammen. Hvordan er det å elske noen som meg? Hvorfor kan jeg ikke bare bli frisk?
Kjære gud, jeg trenger hjelp.
picture ffffound
4 kommentarer:
Huff, stakkars deg! =(
Jeg har hatt flere sånne anfall, men bare ett som var helt uten grunn.
Jeg håper virkelig ikke jeg blir plaget av angst.. Jeg går til legen en gang i uka nå, og har fått beskjed om at jeg har moderat depresjon.(Hva nå enn det betyr)
Jeg vil du skal vite at jeg tenker på deg, og jeg bryr meg kjempemye om deg, selv om jeg ikke kjenner deg.
Stor Klem fra Midnight
Uff, jeg får vond i meg av å lese dette :( Men det treffer meg som en pil i pannen at du har jo en enorm styrke! Det var modig gjordt av deg at du ikke lot trangen til å skade deg selv vinne over deg.
Ingen fortjener å ha det sånn. Absolutt inge!
Hei Midnight:) Angstanfall er virkelig ekkelt. Jeg føler med deg som også opplever lignende anfall. Det er ikke sikkert du er plaget av angst selvom man bryter sammen til tider. Jeg tror de fleste mennesker opplever en form for depresjon i løpet av livet. Det viktigste er bare at man kommer igjennom det:) Bra du får hjelp. Det hjelper å snakke om det! Stå på!
Stor klem!
Hei Theres! Det er ikke ofte jeg har klart å stå i mot slike angstanfall der jeg nermest er villig til å gjøre "alt" for å få bort smerten. Takk for at du synes det var sterkt av meg. Det hjelper å høre slikt.
Hei Anes Tanker. Nei, ingen fortjener å slite med depresjon. Jeg forsøkte å lese bloggen din men ser den er kun for inviterte lesere. Jeg vil kjempe gjerne titte innom den hvis jeg får en invitasjon?
Klem til dere alle!
Legg inn en kommentar