Hvorfor slipper angsten aldri taket? Jeg ligger allerede i sengen. Angsten kjennes som en smerte som sprer seg i brystet. Hjerte slår alt for raskt. Smerten sprer seg videre i en søyleform ned i magen og opp i halsen. Jeg syntes det er tungt å puste. Smerten ligger å murrer nå; ikke sterk angst, men sterk nok til at jeg er uvel. Kvalmen har kommet og gått i hele dag. Jeg prøver å ikke tenke. Jeg prøver å ikke "gi etter". Hvorfor kan ikke smerten bli borte? For angst er også en smerte. Den holder meg i et kronisk jerngrep.
Jeg trapper ned på medisiner og er usikker på hva som skyldes hva fortiden. Hva er meg og hva er bivirkningene av nedtrappingen? Enn så lenge prøver jeg å ignorere angsten, leve med den, og vente og håpe på at den en dag blir borte. For godt. Det gjør så vondt i brystet at jeg kunne trodd smerten skyldtes noe annet. Men jeg vet at en paracet ikke løser dette. Jeg får hente meg et glass vann og stikke nesen tilbake i boken jeg leser. Jeg liker alt for godt å rømme denne verden.
Jeg prøver å ikke grue meg til en ny dag, jeg prøver og tenke positivt, men det er ikke lett.
3 kommentarer:
Det er så utrolig kjipt! Du er sterk altså, og det er utrolig bra!!
Ja, du er sterk!
Har du fortsatt ikke fått en psykolog? Om ikke annet kan du jo snakke med legen din om angsten og få noen piller mot det. Det kan jo hende det hjelper litt i første omgang i hvert fall..?
<3
Jeg vet hvor utrolig fortvilet man blir av dette her... Piller er jo uansett ikke løsningen, du er fortsatt ung. La oss håpe at dagen i morgen er bedre enn i dag. Og skriv honey* Skriv helt til du er tom for ord. Det hjelper!
Varme tanker fra Vikkan.
Legg inn en kommentar