Ble ikke så mye hvitvin allikevel. Jeg tømte det ut i vasken. Det gjorde meg bare kvalm.
Jeg har funnet ut at jeg klarer ikke kommunisere med mennesker. Jeg forstår ikke (!) og jeg blir ikke forstått. Kanskje jeg skal trekke meg tilbake. Gi opp dette å prøve å fungere som et vanlig menneske.
Kanskje jeg skal leve et liv på landet og ta vare på dyr som har havnet på omplasseringshjem? Det er da noe å vie livet sitt til? Kanskje etterhvert klare å mestre en enkel dagjobb (av lite betydning) og gi opp disse drømmene mine (yrkesmessig, kjærlighetsmessig, alt-som-messig) om det jeg egentlig vil utføre?
Jeg er en dårlig kjæreste, dårlig venninne, og et dårlig familiemedlem.
Jeg synes virkelig ikke synd på meg selv, jeg bare godtar ikke smerten min lenger. Jeg godtar ikke livssituasjonen jeg er i. Jeg er dritt lei den.
Man har alltid valg, i mitt tilfelle; ta sitt eget liv, fortsette å kjempe mot sine oppriktige mål og drømmer, eller slå seg til ro med at man har feilet (som i mitt tilfelle) og gjøre noe annet fornuftig ut av livet selv om det er av lite betydning. Jeg er så LEI!Jeg tror virkelig at det blir siste alternativ ut, som jeg burde velge.
Akuratt nå vil jeg bare spole noen dager frem. Jeg vil videre.
picture lolcats(At jeg har litt humor enda er jo helt sykt det også).
4 kommentarer:
Jeg nekter å tro at du er en dårlig kjæreste, venn eller familiemedlem! Du har selvfølgelig dine positive sider du også :)
Ang dette med valgene, hvorfor ikke bare godta seg selv for hvordan din livssituasjon er, den kommer nok til å bli endret med tiden. Du kommer garantert til å få det bedre!
Syntes det er rart hele det systemet der du bor, har du ikke fått psykolog enda??
Siste alternativ bør du velge, det som du beskriver å "slå seg til ro med at man har feilet".
Å reise bort å gjøre noe annet hadde vært noe. Å starte livet litt på nytt. Pakke kofferten, reise til en plass der du føler deg vell og prøve å legge bak deg problemer og smerte. Kanskje bare for noen år, så kunne du returnere og fortsette mot dine mål etterpå. Du kunne oppsøke psykolog dit du valgte å dra, for det finnes hjelp der det ikke er så stor befolkning som i Oslo. Jeg f.eks. takket nei til psykolghjelp enda jeg fikk det tildelt i fanget nesten, og jeg bor på en liten plass.
Det er jo en helt annen ting å faktisk klare å gjennomføre det da. Pakke, reise, og forlate ditt nåværende hjem. Det virker nokk som en overdreven plan kanskje!? Økonomien er også noe som kan stoppe en slik drøm. Å hva sier kjæresten ikke minst!?
Drøm deg i hvertfall litt bort. Kanskje det blir virkelighet en dag? :)
Godt at du helte ut vinen. Ser du satt lenge våken utover natten. Det gjørde jeg også. Det er koselig at du kommenterer, og jeg synes det har vært flott å kunne få såpass god kontakt her over ett nettsted. Jeg håper du får en fin dag.
Tøft bilde ;) Humor er godt for både sjela og helsen.
Svarte! Det ble ett langt svar!
Livet er ikke noen dans på roser. Den som sa det løg tydeligvis så det rant. Jeg tenker og tenker her jeg sitter å leser bloggen din. Hvorfor skal noe så enkelt som hverdagen være så vanskelig? Jeg spørr meg selv om det samme. Man kan begynne å lure om det handler om latskap eller depresjon. Jeg ser hvertfall godt nå at man skulle tro man bare var lat. Men vi som en gang har kjent hvordan følelsene griper tak i en og sagte men sikkert dreper en. Vi VET bedre... Jeg vet ikke hva jeg skal si til deg. Hverdagen kommer en gang til å bli lettere for deg også! Det som først går opp går også ned. La oss håpe tyngdekraften fortsatt virker.
Du får meg virkelig til å tenke meg om smoke bleu (:
Varme tanker fra Vikkan.
Legg inn en kommentar