Så kommer den dagen, da du skjelvende, etter og ha tørket tusenvis av tårer, stabler deg selv opp på spinkle ben.
Du tar kontroll! Over ditt eget liv!
Det er lov og falle sammen. Det er lov å gråte. Hysterisk gråte. Men, du stabler deg opp på bena igjen. Du kjemper med en ny livsgnist!
Og du gir ikke opp!
De sterkeste (uansett hvor svake man føler seg) stabler seg alltid opp på bena, tilslutt!
