Jeg sitter ute på balkongen inntullet i teppe og drikker varm kaffe. Den ene pusen min ligger å sover i kurven sin vedsiden av meg på stolen. Det er litt kjøligere i dag og solen har forsvunnet bak lette skyer.
Balkongen er nyvasket. I går sto jeg på alle fire og skrubbet i 3 timer. Nye blomster er kjøpt inn og jeg synes det er helt skjønt å sitte her og bare gjøre ingen ting; kjenne frisk luft. Titte på alle som tusler forbi. Kose med pusen min.
Legene har funnet at jeg har en fysisk sykdom i tillegg til dette jeg sliter med psykisk. Siste året, etter at jeg har sluttet med efexor har jeg presset på at legene må ta meg på alvor. Kroppen har også vist tegn på sykdom som legene ikke har kunnet oversett... selv om de til tider har forsøkt å bare vifte det bort. For en liten stund siden var jeg på ullevål universitetssykehus og tok en spinalpunksjon. Jeg har vært igjennom masse ulike prøver/ tester/ undersøkelser. Og flere er i vente. Men nå dro legene med hovedansvar på ferie. Til september! Og jeg sitter igjen med en følelse av hvor håpløst dette fortsatt er. De burde jo overskrevet meg til en annen lege enn så lenge. Slik jeg kunne bli ferdig utredet..og få behandling! Men er det noe jeg vet hvordan jeg skal takle så er det vel å bli satt på 'vent'. Og holde ut.......
Jeg kjenner meg sterkere fortiden. Psykisk.
Jeg klarer å kjenne lykke nå, og håp som jeg har slitt med å kjenne før.
Jeg klarer å nyte deilige sommer dager og magiske sommer kvelder .
Å slutte med efexor har vel reddet livet mitt på mange måter.
Det er fortsatt vondt og vanskelig å leve. MEN så lenge jeg klarer å kjenne lykke til tider, som jeg nå gjør.. er jeg sikker på at dette skal gå bra. Jeg skal bli frisk. Jeg kjenner meg nærmere enn noensinne.
Nå vannet naboen over meg blomstene sine på balkongen og et vannfall fosset nedover til min balkong. Og sprutet videre av rekkverket inn på meg og pus. Et sekund tenkte jeg på å stikke hodet ut og' hei, ikke dusj oss samtidig a' men jeg smilte bare.. jeg virkelig elsker denne leiligheten og dette stedet (til tross for noen enkelte irriterende naboer), men jeg vet også at jeg begynner å kjenne meg klar for å flytte videre.. og jeg har funnet et fantastisk sted.. så nå skal jeg nyte de siste årene her.. om det blir ett år eller tre. Jeg skal nyte hvor fin leiligheten min er:) Og hvor heldig jeg er som kan få bo her. Det er virkelig en perle dette stedet jeg bor på, men jeg vil ikke bo i byen resten av livet så jeg har funnet et gullskatt av et sted der jeg vil slå meg til ro etterhvert.
Sommer 2011 tror jeg vil bli begynnelsen på et sterkere meg. Et friskere meg. Jeg kjemper med nye krefter.
