Jeg sitter ute på balkongen inntullet i teppe og drikker varm kaffe. Den ene pusen min ligger å sover i kurven sin vedsiden av meg på stolen. Det er litt kjøligere i dag og solen har forsvunnet bak lette skyer.
Balkongen er nyvasket. I går sto jeg på alle fire og skrubbet i 3 timer. Nye blomster er kjøpt inn og jeg synes det er helt skjønt å sitte her og bare gjøre ingen ting; kjenne frisk luft. Titte på alle som tusler forbi. Kose med pusen min.
Legene har funnet at jeg har en fysisk sykdom i tillegg til dette jeg sliter med psykisk. Siste året, etter at jeg har sluttet med efexor har jeg presset på at legene må ta meg på alvor. Kroppen har også vist tegn på sykdom som legene ikke har kunnet oversett... selv om de til tider har forsøkt å bare vifte det bort. For en liten stund siden var jeg på ullevål universitetssykehus og tok en spinalpunksjon. Jeg har vært igjennom masse ulike prøver/ tester/ undersøkelser. Og flere er i vente. Men nå dro legene med hovedansvar på ferie. Til september! Og jeg sitter igjen med en følelse av hvor håpløst dette fortsatt er. De burde jo overskrevet meg til en annen lege enn så lenge. Slik jeg kunne bli ferdig utredet..og få behandling! Men er det noe jeg vet hvordan jeg skal takle så er det vel å bli satt på 'vent'. Og holde ut.......
Jeg kjenner meg sterkere fortiden. Psykisk.
Jeg klarer å kjenne lykke nå, og håp som jeg har slitt med å kjenne før.
Jeg klarer å nyte deilige sommer dager og magiske sommer kvelder .
Å slutte med efexor har vel reddet livet mitt på mange måter.
Det er fortsatt vondt og vanskelig å leve. MEN så lenge jeg klarer å kjenne lykke til tider, som jeg nå gjør.. er jeg sikker på at dette skal gå bra. Jeg skal bli frisk. Jeg kjenner meg nærmere enn noensinne.
Nå vannet naboen over meg blomstene sine på balkongen og et vannfall fosset nedover til min balkong. Og sprutet videre av rekkverket inn på meg og pus. Et sekund tenkte jeg på å stikke hodet ut og' hei, ikke dusj oss samtidig a' men jeg smilte bare.. jeg virkelig elsker denne leiligheten og dette stedet (til tross for noen enkelte irriterende naboer), men jeg vet også at jeg begynner å kjenne meg klar for å flytte videre.. og jeg har funnet et fantastisk sted.. så nå skal jeg nyte de siste årene her.. om det blir ett år eller tre. Jeg skal nyte hvor fin leiligheten min er:) Og hvor heldig jeg er som kan få bo her. Det er virkelig en perle dette stedet jeg bor på, men jeg vil ikke bo i byen resten av livet så jeg har funnet et gullskatt av et sted der jeg vil slå meg til ro etterhvert.
Sommer 2011 tror jeg vil bli begynnelsen på et sterkere meg. Et friskere meg. Jeg kjemper med nye krefter.
3 kommentarer:
Fantastisk å lese! Gleder meg over å lese at du kjemper med nye krefter, det har jeg også gjort det siste året. Og det er utrolig hvor fort oppover det kan gå når man først kjenner det snevet av håp som du beskriver! For meg kom det nesten umerkbart, det snek seg innpå da jeg sluttet med medisiner i fjord sommer og jeg kjente gradvis friskere tanker og lettere dager komme. Energi og mot til å ønske å bli noe, gjøre noe og være noe friskere og annerledes enn det jeg var. Det er spesielt å være syk, fordi de fleste er friske, men friskheten jeg kjenner inne i meg i dag gjør at jeg føler meg mer spesiell enn noen gang! Det å ha vært syk for så å bli frisk gir en et spesielt syn på livet. Særlig når man merker at mennesker som kjente meg før ikke kjenner meg igjen i dag!
Jeg vet at det kommer til å gå bra med deg, det er en ny utfordring som venter deg nå, men en utfordring du skal klare å overvinne! For når du først kjenner smaken på livet så kommer du til å ville ha mer, det ville i allefall jeg. Et år etter jeg sluttet på medisiner og oppdaget at livet gikk ann å leve, så sitter jeg i sofaen min, i min egen leilighet, med sertifikatet som kom i posten i dag, med en hundevalp og det er knapt en time siden jeg var hjemme fra jobb. Det kan gå fort når det først starter!
Klem, Vikkan! <3
Utrolig godt å høre at det går litt bedre med deg og at du kan føle lykke! ikke bra at du også har en fysisk sykdom, men det ordner seg! :) klem fra Solfrid :)
hei begge to!
tusen takk for kommentarer. beklager jeg svarer så sent. jeg er så glad for disse kommentarene deres, selv om jeg ikke vet helt hvordan og hva jeg skal svare alltid men jeg svarer nå; et stort takk!
og vikkan jeg er så glad det går bedre med deg! jeg er elendig til og oppdatere meg på blogger fortiden men jeg skal inn og lese hos deg nå:)
Det går fortsatt ekstremt opp og ned med meg men jeg "ser" alt litt klarere fortiden. Og det hjelper meg veldig.
Stor klem til dere begge.
Legg inn en kommentar