Jeg kommer alltid til å være alene. Jeg vet det.
Selv om jeg har en bestevenninne, selv om jeg har en kjæreste, selv om jeg har en familie. Det er en del av meg de ikke kjenner. Det er en del av meg jeg ikke klarer å vise. Det er en del av meg de aldri vil forstå, en del de aldri vil lære å kjenne. Det er kun meg som som kjenner til denne siden ved meg selv.
Det er to type krefter som daglig haler og drar i meg.
Den ene er sorg og smerte. Den andre er et svakt håp om at jeg skal klare meg. En kamp som har pågått så alt for lenge. En kamp uten noen vinner.
I det siste har jeg presset meg til å gjøre en del saker. Allikevel gir det ikke en god følelse i lengden. Jeg er så svakelig. Jeg sitter å dusjer, fordi å stå oppreist er for vanskelig. Jeg orker ikke spise eller gjøre normale ting. Alt er vanskelig og umenneskelig vondt. Jeg er livredd fra jeg våkner til jeg sovner og redselen blir med meg inn i drømmene. En psykisk smerte jeg ikke unner noen. Allikevel føler jeg at jeg skulle klart å håndtere den type smerte. Kroppen min er blitt hovedproblemet! Det er ikke mer krefter igjen i den. Og uten en kropp som fungerer, og et hode som er ustabilt og kaotisk, da er det ikke så mye igjen å gripe fatt i.
Ferien jeg har hoppet på i siste liten med kjæresten og hans kompiser venter rett rundt hjørnet. Jeg har et hemmelig ønske. Et ønske om å dø i en ulykke under ferieoppholdet. Jeg er kun en byrde for alt og alle uansett.
Jeg kommer etterhvert til å avslutte denne bloggen. Jeg vil la den stå som et lite vindu inn i min verden som psykisk syk. Jeg vil la den stå som et spor av at jeg har eksistert. Jeg vil la den stå som et bevis og et innblikk i hvor vanskelig det er å leve med depresjon og angst. Jeg har med vilje utelatt å fortelle detaljert om daglige hendelser men forsøkt å fokusere på det indre følelselivet. Jeg har levd et liv med mye smerte men også hatt mange opplevelser jeg aldri ville vært foruten.
Jeg ville aldri ha vært en annen person! Det er bare så fryktelig synd at jeg ikke fungerer, at jeg er infisert av dette depresjonshelvete. Jeg vil skrive noen få innlegg til før jeg igjen går over til min private dagbokføring.
Jeg er så glad for all støtte jeg har fått her inne! Dere er bevis på at det finnes gode mennesker der ute. Mennesker jeg ikke trenger å frykte. Håper dere ikke smelter bort i sommervarmen, men klarer å nyte den. Jeg har blitt glad i dere!
Vennlig hilsen,
meg.
9 kommentarer:
Jeg håper virklelig ikke at det ønske skjer.
Kommer til og savne å høre fra deg!
Har liksom blitt endel av hverdagen som hjelper meg til og ikke føle meg så ensom med angsten og deprisjonen min.
Kjenner meg igjen mye av det du skriver.
Håper ting bare går bedre og bedre for deg, lell om jeg skjønner at det ikke akkurat gjør det nå.
Tenker på deg:)
vennen..skulle d skje deg noe å jeg hadde mistet deg. hadde jeg ikke klart å leve mere.
om alt er vondt å du vil gi opp..så lev ihvertfall så jeg også kan leve..min beste beste venn...
jeg vet vi har en fremtid sammen..
hus ved siden av hverandre..ver sin familie..barn som leker sammen..katter, hunder, båt ikke langt fra husene.. å hytte på deling..jeg vet d vennen VET d venter på oss
vet ting er vanskelig nå men håper såå masse turen din blir bra. jeg sitter uansett med åpne armer når du kommer hjem..kommer savne å tenke på deg ver eneste dag
INGEN OVER INGEN UNDER INGEN VED SIDEN AV...DU ER DEN BESTE JENTA I VEEERDEN.
Vet vi kommer å bli lykkelige en dag..på riktig.
Vil ta din smerte å sende den med en rakett til månen..å så kan den sitte der å kjede seg.
stooooor klem og en hånd som tørker dine tårer fra din beste venninde
Jeg håper du velger å beholde bloggen, Smoke Bleu. Det er så mye respons og håp du kan få fra andre som du ikke får av en dagbok. Men det er selvfølgelig ditt valg. Jeg er klar over at ting er vanskelig, men kommer du til å holde ut når du ikke får denne støtten fra andre? Jeg vil så gjerne at du fortsetter å skrive, men hvis du ikke gjør det håper jeg du finner en person som du virkelig kan støtte deg til! Kanskje bestevenninnen din kan lære å forstå deg bedre? Kanskje du finner en psykolog som virkelig er til å stole på som kan hjelpe deg ut av dette helvete med lidelser. Jeg har snakket med deg i snart et år, og du skal virkelig vite at du har vært der for meg som den første jeg tok kontakt med via blogger! Jeg håper du føler det samme for meg.
Du kommer til å klare deg Smoke Bleu, livet blir bedre, jeg lover! Det er meningen det skal ta tid, ellers hadde vi ikke vært her. Det må være en mening med alt dette vi går igjennom. Stå på videre!
Uendelig mange klemmer, Vikkan.
Vet ikke hva jeg skal si. Gjør det som føles rett for deg. Du er ei flott jente med enorm selvinnsikt, og jeg håper fremtiden blir bedre for deg.
Livstegn?? :/
Lenge siden du har skrevet, jeg blir bekymra for deg! Noen som kjenner Smoke Bleu i virkeligheten, som vet hvordan det går med henne?
Jeg savner innleggene dine! Kan du ikke oppdatere litt, så jeg får høre hvordan det går med deg? Håper inderlig alt går greit... at du får hjelp!
Jeg vil skrive noen få innlegg til før jeg igjen går over til min private dagbokføring.
~Savner en bitteliten oppdatering i det minste. Hvordan går det? Redd for deg!!
det kommer nok snart ett innlegg.hun har tenkt å skrive ett siste men må finne tiden når d føles rett
skjønner dere blir bekymret når dere ikke har hørt noe men det trenger dere ikke være
så koselig dere bryr dere
dette er beste jenta i verden spørr du meg..
klem fra Smoke Bleu sin beste venninde
Legg inn en kommentar