Klokken er 8.44 og jeg er våken. Jeg sitter å venter på at noen skal komme å sjekke el- anlegget i leiligheten. I natt har jeg sovet drøye 3 timer. Allikevel ser det ut som jeg har hatt en god natt søvn og at alt er fryd og gammen, utenpå.
Innvendig har det jeg det vondt. Jeg er sliten, sint og lei meg. Jeg har time hos psykiateren i dag også. Jeg klarte ikke gå til timen jeg hadde i går. Jeg var helt ødelagt i hele meg. Dagene spiser meg virkelig opp. Jeg klarer ikke beskytte meg selv!
Jeg sitter å tenker på kjæresten min. Vi har problemer. Igjen. Jeg kjenner at det (!) knekker meg fullstendig. Det gjør for vondt alt sammen. Jeg forstår han ikke. Han forstår ikke meg. Jeg føler meg bare misslykket. Andre mennesker bytter kjærester som andre bytter sokker. Men jeg er ikke slik. Jeg ser på kjæresten min som noe av det viktigste i livet mitt. Jeg ser en fremtid i han, og i livet mitt/ vårt. Jeg ga opp hele den tøffe fasaden min for han "jeg trenger ingen andre i livet mitt fasaden" Jeg vil ha han! Jeg vil dele resten av livet mitt med han! Men han synes mye stygt om meg. Å det er vondt. Og han liker å si stygge ting når han er sint. Jeg forstår han ikke. I det ene øyeblikket sier han så mye fint, i det neste så mye stygt. Faen ta hele kompliserte faens kjærligheten. Det siste mener jeg ikke. Bare litt. Akkurat nå.
Tid for dagens første kaffe. Hodepinen og kvalmen bølger rundt i hodet mitt. Jeg vet at kaffe kan gjøre det værre. Jeg får sjanse. Håper disse forbanna elektrikerene kommer snart. Å vise fremmede inn i leiligheten min når jeg er så sårbar som nå er ikke noe jeg vil.
Hodet mitt er et stort ROT! Tårene presser, men jeg holder de tilbake. Selvtilliten min eksisterer ikke. Hvordan bygger man selvtillit når man ikke har noe som helst å bygge med? Jeg vet ikke. Jeg skal be om beroligende i dag, hos psykiateren. Sobril eller noe annet for å ta en ukes tid. Jeg sammenligner de pillene med "vin" . Men noe må jeg ha. Herregud jeg er dårlig. Fysisk. Kjennes ut som kroppen min er fylt med gift. Men jeg vet det er smerte den er fylt med. Hvordan skal jeg holde ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar