Jeg sitter ute på verandaen. Gradestokken viser 25 grader. Det er kveld.
Jeg har tittet i gjennom gamle interiørblader og jeg har fått mange ideer til å gjøre det koselig i hjemmet mitt.
Jeg er igjen på flyttefot. Flytte er noe jeg kan så alt for godt. Hver eneste gang jeg har pakket det jeg eier og har for å finne et nytt sted å bo, har merker og vonde sår blitt prentet inn i hud og sjel. Jeg håper så inderlig at mitt neste stoppested blir et sted jeg kan slå meg til ro for en lengre periode. Jeg nærmest ber om at det ikke skal bli noe drama relatert ved mitt neste hjem.
Kanskje jeg høres dramatisk ut. Det er selvfølgelig mye mer enn noen vonde flytteopplevelser som er årsaken til min depresjon. Jeg prøver virkelig alt jeg kan for å tenke positivt. Tenke fremover. Legge alt det vonde jeg har opplevd bak meg. Skjedd er skjedd. Gjort er gjort. Ikke sant? Problemet blir bare når det psykiske plutselig blir veldig fysisk og kroppen rett og slett stopper opp ved at man for eksempel får smerter i alle ledd, eller at søvnmønsteret er opp og ned uten noe som helst stabilitet. Noen utvikler kanskje magesår, andre migrene. Noen sliter med hukommelsen. Andre igjen med for eksempel for lavt eller for høyt blodtrykk/ svimmelhet. Det kan være så mye.
Sykdomsfølelsen deprimerte mennesker opplever, som også kan også være fysisk (!) kapsler inn hverdagen til personen og gjør at det blir ekstra tungt å kjempe i mot. I hvert fall når personen er sliten og lurer på om livet er verdt og kjempe for fra før av. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt tanken 'gud, hadde jeg bare vært frisk i hodet mitt, så skulle jeg vel lett klart å kjempe mot de fysiske hindrende som dukker opp underveis i livet'. Vi som sliter med en psykisk lidelse får som regel hele pakka å stri med. Jeg føler det ikke er så mange som forstår dette.
Tilbake til interiørbladene mine. Tilbake til ord som flytte, hjem og trygghet. Hvor mange ganger har jeg vel ikke stokket disse ordene rundt på et stykke papir, med spørsmålstegn og skriblerier rundt.
Som de fleste mennesker drømmer jeg også om det perfekte stedet å bo. I mitt tilfelle måtte det være et hvitt lite hus i nærheten av havet (men også i nærheten av Oslo). Det skal være hage, veranda og landstil med min egen personlige vri over det hele. En klisjé av en drøm kanskje... men det er godt å gjemme seg bort i en god drøm av og til.
Nå skal jeg ta fatt på klippe og lime prosjekter med bilder, artikler ol. jeg finner i interiørbladene mine og fylle opp mer sider i en notatbok jeg har for inspirasjon.
Bildet er tatt fra Elle Interiør Nr.4 2008, i artikkelen Nybakt Sommer. Ser ut som et drømmehjem...
---
Håper dere ser litt bort i fra det at jeg skriver rotete og frem og tilbake. Jeg har for mange tanker som vil ned på papiret, og jeg får ikke helt sortert ut alt i riktig rekkefølge. Jeg håper allikevel at dere henger med i avsnittene, selv om de kanskje må leses et par ganger før de blir forstålige. Skrivefeil tør jeg ikke tenke på engang. Ikke heng dere opp i det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar