Denne sommeren har vist seg å bli ganske annerledes enn jeg først hadde trodd. Forrige vinter var så lang så lang, og jeg gledet meg enormt til vår, sommer og sol. I vår begynte jeg og bli dårligere igjen og for hver dag som går tappes jeg for krefter. Men jeg nekter og gi opp. Det er vel dét som er den største forskjellen på meg nå fra tidligere.
Jeg har innsett jeg må begynne i terapi igjen. Jeg har lenge kjempet alene nå av sinne og frustrasjon over at det skal være så vanskelig og få hjelp og støtte her i Oslo. Jeg bet i meg angst og smerte og besøkte legevakten her i Oslo for noen dager siden. Psykiatrisk avd. Her kan du få hjelp og råd i akutte situasjoner. Dette er et gratis tilbud. Se link for mer informasjon.
Jeg traff en veldig profesjonell dame (psykiater) og vi pratet sammen i over 2 timer. Jeg fikk gode råd til videre hjelp. Dessverre er både fastlegen min samt hele HelseNorge på ferie så jeg må vente til august før jeg kan ta neste skritt mot å bli frisk. Jeg har fått økt medisinen jeg går på, samt fått noen svake sovetabletter som skal gjøre at jeg sover litt roligere (jeg er mer sliten når jeg våkner, enn når jeg legger meg etter grusomme mareritt jeg må igjennom hver eneste natt). Jeg er ikke glad i medisiner, men jeg ser på de som en krykke, enn så lenge.
Jeg er fortiden sykemeldt. Jobben henger i en tynn tråd. Jeg skrev i begynnelsen av dette innlegget, at forskjellen på meg nå og tidligere er at jeg virkelig vil bli frisk. Jeg vil ikke kaste inn håndkle og gi opp! Jeg har før havnet på legevakten i Storgata. 40, og igjen havnet inn i hjelpeprogram som for meg var helt feil. Jeg har så blitt en av de som bare faller bort og ut av hjelpeapparatet etter å ha vært kasteball mellom leger. Men har jeg kun et råd til dere, om du sliter med en psykisk sykdom eller har noen du kjenner som gjør det, feiler man en gang så IKKE gi opp!! Prøv igjen. Og igjen og igjen hvis det må til.
Vel, jeg trenger en liten time out til å samle tanker.
Baggen er pakket og jeg skal snart tasle bort til Oslo S for å ta toget til mitt kjære landsted.
På gjensyn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar