fredag 19. februar 2010

speil, speil på veggen der...


Det er ingen hemmelighet at et av mine hovedproblem er at min selvtillit ligger i andres hender.  Et mål er å kunne bygge min egen ryggrad! Jeg kan ikke la min selvtillit speiles i hvordan andre behandler meg. Så lenge jeg tillater andre å sende meg ned i grøfta ved at de viser skuffelse over meg har jeg ingen sjanse. Jeg vil så gjerne lukke øyne og ører til alt drit jeg får høre noen ganger. Men det nytter ikke. Det er en stor jobb og skulle klare å nå dette målet alene. I all hemmelighet ønsker jeg å kunne gi totalt faen, være fryktløs, og ha en ryggrad av stål. Jeg ønsker å kunne gi skarpe tilbakemeldinger når jeg føler meg urettferdig behandlet. Men jeg ender alltid opp med å krype. Jeg som ikke er verdt noen ting har ikke lov til å si i fra. Jeg fortrenger, glemmer, og lar min selvtillit holdes oppe av andre. Og når de slipper meg, faller jeg. Faller jeg stygt. 




pictures unknown

2 kommentarer:

CH sa...

Det var nesten som å lese mine egne ord. Min egen beskrivelse av hvordan jeg føler meg, spesielt i jobb sammenheng. Jeg er begynt å lese en bok som heter "Selvfølelse nå" av Mia Tørnblom. Den er kritiker-rost og skal hjelpe mot akkurat slike problemer, selvfølelse og selvtillit. Jeg kan ikke gi noen egen vurdering av boken enda siden jeg kun er kommet noen sider inn i boken, men den er så godt omtalt at jeg vil alikevell annbefale den. Jenta som har skrevet den skriver om sine egne erfaringer etter som hun har opplevd store store problemer med akkurat dette selv, og hun gir gode og klare tips om hvordan forbedre sin egen selvfølelse og selvtillit!

Du skal uansett ikke ta imot crap fra NOEN. Som jeg har lært deg å kjenne her via bloggen din, er du sterkere en de fleste og psykiske lidelser er de mest krevende problemer å leve med, og det kreves mot å for å takle dem, slik som DU GJØR, og som du VIL lykkes med!!!

smokebleu sa...

Hei Theres!
Jeg tror jeg skal bestille denne boken du leser. Jeg likte spesielt omtalen ; "Boken er som en klok og trygg venn å holde i hånden når det stormer som verst".

Takk for oppmuntrende ord. Jeg føler jo jeg har blitt kjent med deg, at jeg kjenner deg selv om vi aldri har truffet hverandre. Takk for at du har tro på meg!

Stor klem!