picture a beautiful revolution
i natt gråt jeg og gråt jeg til jeg sovnet i 6 tiden i dag tidlig.. jeg sovnet med en visshet om at i dag måtte jeg ringe noen og få hjelp. men hvem skal jeg ringe? det er ingen jeg kan ringe.
jeg har bestemt meg for å la meg selv være sliten nå. jeg må få lov til å leges. ta den tid det måtte ta. jeg vet jo at kroppen min stabler seg på bena etter hvert. bare så lenge jeg ikke mister kontroll til smerten og skader meg selv så skal dette også gå bra. til slutt. fokus på å klare møte til alle undersøkelsene på ullevål sykehus sier jeg til meg selv.
nå skal jeg ut å løpe litt. klarne tankene litt så får jeg se hva jeg orker etterpå. kanskje klarer jeg vaske litt, eller bake. jeg har fått dilla på å lage lekre desserter/ kaker fortiden.. leiligheten min begynner også å bli den drømme oasen jeg har sett for meg. jeg må fortsette å bygge meg selv opp nå. Jeg må lære meg å godta at jeg er ikke like sterk som alle andre. og dette er ikke fordi jeg er "en svak person" men jeg er syk. små ting som en løpetur er stort STORT for meg å klare. jeg må være stolt over dette. jeg må slutte å hate meg selv.
og når det kommer til alle problemer som tårner seg opp foran meg... ja det får være. ett skritt om gangen.. og disse som sier til meg de elsker meg i det ene øyeblikket og sier enormt mye vondt i neste.. jeg må begynne å beskytte meg selv. Jeg kan f.eks ikke godta at mennesker jeg er glad i gjør narr av sykdommen min. Jeg kan ikke godta at disse mener det ikke finnes håp for meg eller at jeg er et menneske ingen vil ha i livet sitt.
Det svinger veldig i følelsene mine fortiden. Jeg prøver allikevel og ikke gi fullstendig etter for alt selvhatet som pusher og vrir seg inne i meg.
2 kommentarer:
Hei kjære deg!
Jeg leser hvert eneste innlegg du skriver fortsatt (har deg på bloglovin) og blir alltid så glad når du gir en lyd ifra deg!
Jeg håper du har det bedre enn hva du har hatt det tidligere, jeg forstår på innleggene at du har det ganske tøft nå også, men jeg håper du klarer å være sterk! Ta gjerne kontakt videre, tenker alltid litt ekstra på deg på høster. Det er kanskje rart at jeg ennå husker det, men du var den første jeg tok kontakt med da bloggverden var nytt for meg, og det er fortsatt friskt i minne!
Klem, Vikkan
hei kjære vikkan:)
jeg kommer alltid til å se på deg som en ekstra god venn. som virkelig vet hvem jeg er. du var jo også den første jeg snakket med her i bloggverden;) det kommer jeg klart aldri til å glemme:)
sender deg mange varme klemmer! :)
stort hjerte!
Legg inn en kommentar