What are you thinking about?
Disse bildene er fra bloggen 'A Beautiful Revolution'
Forelsket meg i denne bloggen!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
skip to main |
skip to sidebar
I suffer from a mental illness. Dear Diary...
Female
20 something
Living in Norway
Om meg
FLUE
Ei flue lander på arket,
den ber om sukker.
Dessverre min venn,
her er bare salte tårer.
Lars Bråten
It all starts here...
'At mennesker forteller
sine historier skaper gjenkjennelse. Det kan gi håp til andre.'
Egil Svartdahl
I take no credit for the pictures I put on here unless they are my own.
Diagnose
Dystymi
Panikklidelse (episodisk paroksysmal angst)
Blandede personlighetsforstyrrelser (med trekk fra unnvikende, tvangspreget og borderline)
Blanding av alvorlig depresjon og angst. Unnvikende adferd.
birds on the wires
Birds on the Wires from Jarbas Agnelli on Vimeo.
E-post
smokebleu@yahoo.no
Linker for hjelp
people telling their life stories
Søk i denne bloggen
.
4 kommentarer:
Det så synd sånn det er i psykitrien... Jeg er jo under bup fortsatt så det går fint for meg. Men jeg gruer meg til dagen der jeg kommer over i voksen psyk. Hadde det vært så jævla enkelt å bare skrive de søknadene hadde du jo selvfølgelig gjort det for lenge siden.. Vikkan.
Når man allerede er under behandling i ungdomspsyk.tror jeg det skal gå fint å bytte over til voksen psyk. etterhvert. Det varierer nok litt fra by til by også.
Selv måtte jeg flytte. Ny by. Begynne på nytt. Da blir det litt vanskeligere tror jeg. Jeg håper du har fått mye hjelp innen du eventuelt skal over i voksen psyk. Hvem vet.. kanskje du er blitt mye bedre da:))
Jeg ser du forstår meg litt: ) Litt rart, to fremmede mennesker med sikkert forskjellige opplevelser/erfaringer, så allikevel kan vi forstå hverandre for man går i gjennom noe lignendes:)
Klem til deg Vikkan!
Det er rart det ? Du er den eneste jeg har kontakt med via disse bloggene, kjekt å se at du skriver oftere! Jeg sluker hvert ord du skriver. Det er som å få se det innerste i noen i løpet av bare et par hundre ord.
Det er så utrolig deilig å bare vite at noen der ute vet hvordan det er ! Av og til føler man jo seg bare helt alene i verden, og da har jeg utrolig nok, en blogg og en venn å gå til. Det er jo selvfølgelig forferdelig synd hvordan det -er og -har vært for oss begge, men gjort er gjort og spist er spist. Så nå er det vel bare å starte fra bunnen av og jobbe oss oppover igjen! Uansett hvor langtekkelig og slitsomt (umulig) det høres ut..
Vikkan.
Jeg og synes det er en fantastiskt følelse å vite at noen der ute vet hvordan det er. Man føler seg virkelig helt alene i verden av og til. Og det er vi jo ikke! :))
Jeg er helt enig! Det er godt å ha noen som heier på en: ) Tusen takk for kommentarer. Det kjennes godt at noen leser det jeg skriver.
Vi får snuble oss av gårde på hver vår vei:))
Legg inn en kommentar