bomtur

bomtur til psykologen. en missforståelse. timen min gikk til en annen i dag. da jeg var på vei ut av venterommet kom personen som skulle ha min time inn døren. jeg møtte blikket hennes, og så at hun så absolutt vettskremt ut. Bustete brunt hår og et par vettskremte øyne tittet på meg bak et par store briller. hun rygget ut av døra og ut i gangen. døren slo igjen mellom oss. jeg ble nesten paranoid og ville titte i speilet. jeg har vært hos tannlegen og operert ut en visdomstann og føler jeg ser ut som et monster. kanskje jeg skremte henne? jeg lo litt nervøst inne i meg selv av tanken, slutt opp, ingen bryr seg om at du er hoven i ansiktet i dag. hun har sikkert angst. du har angst. dere er paranoide. ingen er farlige her. jeg åpnet døren og hun smatt forbi meg inn i venterommet. hun minnet meg litt om en pjusk, skremt kattunge.  selv tok jeg to innpust og fortsatte ned trappene og ut i vinterdagen. jeg kastet et glans bakover mot vinduet til psykiateren min. jeg lurte på hvilke ord som ble utvekslet. ble jeg nevnt? men hvorfor i alle dager skulle de nevne meg? hånd i hånd med angsten min tuslet jeg så hjemover. forsiktig. så jeg ikke skulle falle på isen. 

fem dager til neste time. 

picture unknown