Verandadøren har stått åpen en stund. Jeg hadde håpet at litt kjølig natteluft ville gjøre meg søvnig. Pus har krøllet seg ned i den hvite saueskinnfellen på sofaen. Kjæresten sover inne i sengen min. Jeg vet jeg må legge meg jeg også, men jeg er varm og urolig i hele kroppen.
Magefølelsen sier meg det er på tide å slutte på Efexor. Jeg har tatt medisinen i forskjellige doser over flere år. Den har klart hjulpet meg, men også gitt meg mange vonde bivirkninger. Bivirkningene begynner å bli enormt plagsomme. Dessuten er jeg bekymret for bivirkninger ved langtidsbruk av medikamentet. Legene jeg snakker med ønsker at jeg skal øke doser, prøve flere medisiner, og dette uten å følge det opp. Jeg er lei. Jeg har spist medisiner som det var godteri og jeg har ikke tro på at det alene hjelper meg.
Nå skal jeg gå å fylle et glass med kaldt vann. Drikke det. Drikke et til. Jeg vet at jeg kommer til å etterhvert sovne, så våkne igjen, drikke flere glass med vann. Sovne igjen. Nattetørste og tørste/munntørrhet generelt er bare en av veldig mange bivirkninger som har blitt en vane. Unødvendige vaner? Vaner jeg vil ut av!
Angsten sitter i meg så hardt jeg vil bite i fingrene mine. Faen ta for et rot jeg befinner meg i.