I morgen skal jeg til nok et vurderingsmøte hos en psykiatriker. Hun kan eventuelt i etterkant (av totalt 4 stk vurderingsmøter) formidle meg videre til terapauter med ledig kapasitet. Dette blir mitt andre vurderingsmøte hos henne. Slitsomt at det skal være slik at jeg må presse meg igjennom et titalls vurderingsmøter, åpne meg opp (og dette til forskjellige mennesker), for å tilslutt høre at det ikke er ledig kapasitet, ventelistene er for lange, jeg bør henvende meg annet sted. Jeg skriver om dette "jakten på psykolog" emnet mitt til jeg blir blå i ansiktet.
Jeg blir rett og slett kvalm av at en stor del av livet mitt går med til å søke etter hjelp.
Jeg har siden senhøst 2008 vært knyttet til en poliklinikk (DPS) i Oslo, men jeg har fortsatt ingen behandlingstilbud.
Heldigvis møter jeg hver morning med en katt som ligger å snorker oppå ansiktet mitt, nesten slik som bildet under fra LOLCATS
6 kommentarer:
så leit å høre at du ikke har fått noe skikkelig behandlingstilbud på så lang tid:/
Lykke til i morgen. Jeg håper atter en gang at du får hjelpen du trenger.
håper virkelig at du får et tilbud snart, du sier du et tilknyttet en poliklinikk, rart du ikke fått tilbud om samtaler der
Håper møtet idag gikk bra:) Det er så viktig å prøve å holde motet og håpet oppe
Jeg syntes det er forferdelig sånn de behandler deg! De burde fått hjelp til deg for lenge siden...
Håper for all del at du ikke gir opp, og kommer deg gjennom dette!
Jeg har tro på deg, Smokebleu, og det tror jeg maange andre her også har:)
Kleem ^^,
Det er helt utrolig tragisk at det skal være sånn!
Man må være frisk for å være syk i det landet her.
Velferdsstaten Norge!? Pøh!
Hei dere:)
Jeg må smile av denne;'Velferdsstaten Norge!? Pøh!' som Miriam Lilliana skriver. Kunne blitt mitt nye bloggnavn:)
Det er merkelig hvorfor alt går så tregt, skal det virkelig ta så lang tid å komme inn i en slags form for behandling?
Til anonym som skriver hun synes det er rart jeg ikke har fått tilbud om samtaler på poliklinikken, jeg har nå gått til en slags oppfølgingssamtale 1 gang i mnd siden senhøst 2008 da de og meg prøver å finne en privatpraktiserende psykolog som kan ta meg inn for langtidsbehandling. Jeg hadde et år der jeg var tilknyttet en annen poliklinikk og det er det mest kaos stedet jeg har vært på. bare rot og styr:(( Dessverre. Men jeg prøver å holde motet oppe.
OG jeg gir ikke opp:) (positiv i tankene nå ser jeg selv) men jeg blir litt glad når jeg hører at mange av dere som titter innom siden min, tror på meg. Skulle gitt dere alle en klem,
Tenker på dere også:)
Legg inn en kommentar