tirsdag 1. desember 2009

1. desember. igjen.

Nedtrapping av Efexor. En halv tablett 37.5 mg. Kun 18,75 mg daglig. Jeg er på rett vei.

Jeg trapper opp terapi! En gang per uke har nå blitt to og tre ganger per uke. Etter jul vil jeg få fast plass to ganger i uken. Avbestiller noen, får jeg tilbudet om å ta timen. Med mindre efexor i kroppen kjenner jeg smerter og redsel på en sterkere og mer skremmende måte enn før. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bevege meg fortiden. Hver bevegelse, hver tanke kjennes frosset fast. Jeg føler at jeg prøver å strekke armene opp fra et tonn is som lenge har bedøvet hver eneste nerve i kroppen. Jeg har hatt det fryktelig vondt før, jeg spør meg selv; hva er dette? Er dette meg? Denne smerten er annerledes, mer intens, mer virkelig.

Jeg føler meg helt lammet. Jeg må ikke gi opp.
Ny terapitime i morgen.

picture ffffound

2 kommentarer:

CH sa...

Hei! Det er så utrolig godt å høre fra deg igjen! Jeg mistet helt interessen for å blogge da du forsvant! Ble så gla for å lese kommentaren på min blogg for noen dager siden :)

Det ser ut som hjelpen endelig kommer til deg, med terapitimer of nedtrapping av medisin. Jeg skjønner hva du mener når du stiller deg selv spørsmål om følelsene du kjenner. Det har jeg også merket, føles nesten som jeg ikke vet hva som egentlig er "den virkelige meg" når jeg trapper ned på medisin og hvilke følelser som på en måte skal vær der eller ikke være der. Hehe, dette ble litt rart forklart..

Jeg håper du får en fin jul, og at du klarer å nyte alt som er mulig å glede seg over.

smokebleu sa...

Hei kjære Theres!
Har tenkt masse på deg! Har du skrevet litt dagbok når du ikke har blogget? Jeg satt å leste igjennom gamle dagbøker her en dag. Innser jeg har slitt lenge...

Jeg er så GLAD for at du går til en psykolog. Da kan du få lit hjelp til det som er ekstra vanskelig:) Jeg forstår akkurat hva du mener når du skriver at du lurer på hvem som er "den virkelige deg". rart vi kan føle noe så likt.

nå har eg bestemt meg for å bruke litt tid og fakstisk finne ut av angst og redsel uten medisiner. vi får se hvordan det går.

Ønsker deg også en god jul. følger med på små bloggoppdateringer fra deg:)