Jeg står opp for å hente meg vann. Kaldt vann. Pus tusler etter meg som en trofast liten følger. Jeg kjenner at jeg er sliten og varm av feber og setter meg ned på kjøkkengulvet. Jeg åpner balkongdøren og blir sittende å kjenne vinden blåse mot ansiktet mitt. Pus synes også at det er deilig med litt frisk natteluft og gjesper ut i natten (han/og søsteren min har vært flere turer på verandaen i dag). Jeg drikker store slurker fra vannglasset mitt i hånden. Pus drikker friskt kaldt vann fra sin lille vannskål. Vi ser på hverandre. Så sitter vi der litt. Jeg lurer på hva pus tenker på. Selv får jeg ikke frem en tanke. Det er full stopp i mitt hodet.
Vi reiser oss sammen og tusler tilbake inn i sengen. Pus snorker allerede. Jeg kjenner bare varme når jeg titter på han. Jeg kjenner at jeg er trøtt. Jeg vet at det vil ta en stund før jeg vil sovne. Og jeg vet at når jeg først sovner, så glir jeg bare over i en verden full av mareritt. Men jeg er trygg allikevel. I sengen min. Sammen med pus. Jeg kjenner en ro i hjertet mitt. Et øyeblikks ro i timevis/evigheter med kaos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar