Jeg var invitert til 1 julebord/30 årslag med kjæresten og en venninnekveld i dag. Jeg hadde vært spent lenge og nesten gruet-gledet meg. Jeg hadde håpet, da jeg ikke kommer meg ut av døren så tidlig grunnet angst, så kunne jeg kombinere begge avtaler. En venninnedate her først. Så kunne vi møtt julebordet senere. Jeg foreslo dette for kjæresten min og håpet han forsto. Det gjorde han ikke. Han klikket. Vi sloss nesten. Han sa masse stygt. Jeg satt i sofaen og han sto. Øynene hans lynte. Han sa en veldig vond sak til meg og rev i sunn et skriv som betydde mye for meg. Ordene såret så mye jeg prøvde å slå. Jeg sparket etter han. Han dro meg ut av sofaen. Jeg har blåmerker på albuene samt korsryggen. I dag er han så lei seg. Jeg også. Denne gangen overreagerte han. Jeg har overreagert andre ganger. Hvor er vi på vei? Jeg forstår man blir mye skuffet når man er sammen med en som har angst og ikke har mulighet til å bli med på alt mulig. Men i det siste har kjæresten min blitt så fryktelig sint på meg. Det skremmer meg.
Jeg er ikke klar for julen i hele tatt. Jeg har tatt meg et glass hvitvin og ser på pakkepapir som ligger dandert utover gulvet. Jeg vil så gjerne forklare til kjæresten min hvorfor jeg ikke klarer alt sammen. Men jeg klarer ikke det engang. Og nå er kjæresten på julebord. Jeg sitter hjemme. Alene.
Det er 4 dager til jul.
picture unknown
PS. Jeg lot meg intervjue i magasinet MAG som er ute nå. Artikkelen heter 'Mie (25) er trygdet UNG OG UFØR'. (Navn og alder er ikke korrekt).
22 kommentarer:
glöggsås
Trist å høre at dere krangler. Det er ikke lett for en person som har angst og det er ikke lett å være med en person som har angst.
Er på vei inn i et forhold tror jeg med en som har angst/alkohol problem. Noe som igjen fører til at jeg sitter å drikker med han (ofte full) og vi går ikke ut heller. Vi er snarere alltid inne. Jeg vil hjelpe han, men jeg klarer ikke hjelpe meg selv en gang. Desuten er det voldsomme følelser som er kommet på så kort tid for han..
Det er så vanskelig i juletider. Jeg forstår deg så godt! Samtidig som julen er en god, trygg tid. Tiden med lukten av mandariner, nøtter, Sinatra og wham på jules cd og rødvin. Det er også en tid med en fryktelig bakside som depresjon og angst. Man er mer lykkelig enn på lenge, samtidg mer deprimert når lysene slukkes for kvelden enn på år.
Jeg tenker masse på deg, og håper du har det godt, bedre for dagene som går..
Klem fra Vikkan.
Jeg leste artikkelen om deg i Mag. Jeg må si at jeg syns det er tøft av deg å stå frem om problemene dine. Andre som har samme problemer, kan sikkert kjenne seg igjen og føle at de ikke er SÅ alene på en måte. Kankje folk blir tryggere på å oppsøke hjep også.
Jeg håper du blir bedre, for det må være forferdelig å lide av angst. Det er trist at det er så mange unge (og eldre for den slags skyld) som lider av angstproblemer. Jeg kan jo ikke engang si at jeg forstår deg fordi jeg ikke kan sette meg inn i din siyuasjon. Jeg har jo liksom ikke opplevd noe lignende! Selvom jeg virkelig skulle ønske jeg kunne hjelpe både deg og alle andre.. Men i mitt 14 år lange liv, har jeg ikke samlet SÅ mye erfaring og kunnskap. :P
Jeg må bare si du er UTROLIG tøff, og sterk. Jeg leste artikkelen i MAG, og ble så utrolig rørt. Det er så utrolig godt gjort av deg at du setter mål om å bli frisk, og at selv om du feiler og gir opp, så reiser du deg opp igjen å prøver på nytt. Det er utrolig bra gjordt. Jeg kan ikke si at jeg skjønner hvordan du har det, men du hadde vært meg, hadde ikke jeg vært like sterk som det du er. Trist at du krangla med kjæresten din, det er jo ikke lett for deg når du har angst/deperasjon. huff, jeg har utrolig stor sympati for deg. Lykketil videre! Håper du blir bedre!Krysser fingrene for at leger og psykologer skjønner alvoret og tar deg imot med åpne armer. God bedring! :)
Jeg som mange andre her tydeligvis, leste saken din i Mag. Selvom du selv mener du er svak, syns jeg du er utrolig sterk. Ikke alle som hadde klart å gå ut til "hele" verden og fortalt det du har gjort. Og denne bloggen din er fantastisk. Du skriver bra, og ordsetter følelser som de fleste bare kan innbille seg.
Jeg har selv følt disse følelsene flere ganger. Aldri vært tøff nok til å gå til en lege, men føler meg nesten mer manisk depressiv. Føler er ordet. Jeg er sikker på at ingenting er galt. Men når jeg leste bloggen din må jeg si at jeg fikk øynene mine opp litt. Man føler seg så alene... derfor fikk du opp øynene mine, det her skal jeg tydeligvis gjøre..
Jeg som en del andre her leste nettopp artikkelen om deg i MAG, og jeg sier meg enig med ensom, jeg syns du er sterk.
Jeg er selv 16 år og har slitt med depresjon i over et år og jeg skjønner hva du går gjennom. Selv om du er mye eldre enn meg og derfor i en helt annen situasjon kjenner jeg meg mye igjen i mye av det du sier.
Det å slite psykisk er som du sier fremdeles flaut å snakke om, det er veldig få av mine venner som vet det, selv om jeg har vært så dårlig at jeg nesten ble innlagt. Det er vanskelig for de å forstå hva en går gjennom. Systemene er heller ikke så mye å skryte av, selv om jeg har vært heldig med en fastlege som virkelig har fulgt meg opp.
Jeg syns det var utrolig modig av deg å stille opp i MAG og snakke om problemene dine. Selv om det var anonymt.
Jeg håper virkelig ting blir bedre for deg og kjæresten! Du må heller ikke gi opp kampen mot det psykiske.
Jeg vet at du en gang klarer å komme deg ut av det!
Hei!
Leste om deg i MAG i dag. Så trist å lese hvordan du har det. SLiter en god del selv.
Trist å lese bloggen din også, men håper at det en dag blir bedre for deg og at du får en fin jul.
Du må jo være en tøff og sterk jente som turte å stå fram i Mag. Syntes et var kjempe tøft. Masse lykke til videre.
Kjente meg igjen i mye av det du fortalte. Sliter en del med sosialnagst.
Hei!
Jeg leste nettopp innlegget ditt i MAG. Det er utrolig tøft av deg å stå frem! Det gjorde at jeg tok meg turen innom bloggen din på selveste julaften!
Kos deg så mye du kan, selvom det kan være vanskelig. Du har nok en fantastisk kjæreste- det virket i såfall sånn i artikkelen.
Ha en god jul, og et flott nytt år!
Jeg logget på, sliten etter julestyr, og ser mange har tatt en titt innom bloggen min i det siste. Tusen hjertlig for at dere er snille og legger igjen kommentarer. Det varmer i vinterkulden. Jeg har ikke så mye krefter fortiden men klamrer meg til penn og papir og macen.
Til VIKKAN: Jeg tenker på deg også. Vi kommer oss igjennom julen eller hva? Av og til høres jeg vel overpositiv ut (jeg prøver å overtale meg selv i samme setning). Kjærlighet er aldri lett, ihvertfall ikke når det er en psykisk lidelse inne i bildet. Jeg krysser fingrene for deg. Du får prøve lokke han litt ut, selv om du får 10 nei så sier han kanskje ja 11 gangen? Håper du får litt styrke nå i 2009 til å kjempe mot de vonde tankene. Stor klem!
Til anonym 1:Tusen takk for varme ord!! Jeg blir helt satt tilbake jeg. Det er så vanskelig å forklare til andre hva angst er, man er så redd at man blir sett på som tullete. Det føles som en premie når du skriver jeg er tøff som turte å la meg intervjue. Takk hundre ganger! Ønsker deg bare godt:))
Til Ronaldo7; tusen takk for en kjempe hyggelig kommentar. Blir helt rørt selv jeg her jeg ligger (under dyna med katten vedsiden av meg):) jeg har gitt opp så uttalige mange ganger men jeg har stablet meg på bena igjen. Det er så godt å høre at noen ser at det kan være hardt. Takk for at du krysser fingrene for meg. Jeg ønsker deg også bare godt fremover. PS. Man vet aldri hvor sterk man er før man plutselig står oppi en vanskelig situasjon. Jeg tror du også kan krabbe over fjell hvis du må:) Takk engang til for en hyggelig melding her inne.
Til ENSOM; Jeg tror å skrive er en fantastisk måte å sortere følelser på. Jeg tittet innom siden din. jeg er så glad for at jeg kunne inspirere deg til å skrive! :) Hører du til en skole nå (selv om du valgte å ikke møte)? Kanskje du kan oppsøke en veileder der å prate litt om situasjonen din? Si du trenger råd. Jeg synes du bør gjøre det. Man skal ikke måtte sitte å ha det vondt over lang tid. Jeg og sa til meg selv lenge at 'jeg er vel bare sånn (deprimert, redd, ensom' helt til kroppen plutselig begynte å si stopp. Håper du tenker litt på å snakke med en rådgiver/ eller legen din:) Tusen tusen takk for rosende ord. Jeg føler av og til jeg skriver klisjè og uforstålig. Ikke lett å sette ord på noe man ikke selv helt forstår. Takk igjen. Lykke til med blogg og 2009:) Jeg kommer til å titte innom siden din:)
Hei INJURED HERO. Tenk at noen synes jeg ( ! ) er sterk? Tusen takk! Du og de andre som har skrevet til meg gjør at jeg faktisk føler meg sterkere:)
En venninne av meg, den eneste venninnen som vet jeg stillte opp i MAG, satt å leste artikkelen høyt for meg og hun byttet ut navnet 'MIE' med mitt sanne navn. Jeg satt som en sten. Det var så rart, en artikkel om meg. Om den siden av meg som ingen kjenner. Det ble med engang mer ekte. Mer virkelig. Min første tanke var; jeg må få hjelp.! (hehe) Takk for at du synes det var sterkt av meg å stille opp på intervju.
Jeg tittet innom siden din. Jeg likte sitatet;
It takes courage to have hope.
- Louise E. Johnson
Takk for varme ord. Ønsker deg masse godt i 2009. Du også er sterk som kjemper mot de vonde tankene!!
Hei NEMI ALONE! Tusen takk for at du legger igjen en kommentar. Det betyr MYE! Jeg blir trist av at du også har det vondt. Det er så alt for mange av oss! Jeg tittet innom siden din. Jeg har også måttet ta pause/fallt av skole. Jeg vil så veldig gjerne bli ferdig med videregående samt studere. Jeg skulle ønske det var mer tilrettelegging for de med psykiske lideklser i skolen. Så kos at du skal passe en hund da ihvertfall. Dyr er bare glede:) Håper du også får en fin jul:) Ønsker deg godt og at du også kan få noen bedre dager snart.
Hei anonym2. Jeg snakket akkurat med kjæresten på telefon. Midt i natten. Han er helt fantastisk. Selv om vi krangler så veggene rister rundt oss av og til.
Tusen takk for kommentar.Også på julaften:)) Det varmer!! Jeg ønsker deg også en fin jul og alt godt i 2009.
Hei.
Leste artikkelen i [MAG] nå nettopp, å må si at jeg ble imponert. Det må ha vært sinnsykt vanskelig å gjennomføre dette. Synes det er kjempe trist at vi lever i et Norge som skal være så rikt og flott, men at vi har et helsevesen som ikke gjør det de burde. At det skal være så vanskelig å få hjelp er utrolig.. Leste for en tid tilbake en sinnsykt bra bok, det var Arnhild Lauveng's I morgen var jeg alltid en løve. Vet ikke om du har lest denne, men dette er da en bok om forfatteren hvor hun forteller om sin kamp ut av schizofreni. Sier ikke at jeg sammenligner din lidelse med schizofreni, men poenget med dette er at i boken får du et inntrykk av hvordan helsevesenet i Norge kan være. Enkelte steder er man heldige og finner helsepersonell som faktisk gjør jobben sin på ordentlig vis, og faktisk prøver å hjelpe. Mens andre steder finner du ingen hjelp uansett hvor hard du prøver.
Vil du skal vite at jeg tenker på deg, og at jeg håper at du klarer å overvinne dette. Masse lykke til!
<3
Leste nett artikkelen i MAG. Synst det er synd at du ikke får mer hjelp, norge burde skamme seg over at de ikke hjelper folk som trenger det. Synst virkli synd i deg, og håper du en gang kan få et liv der du kan leve som normalt og få lov å jobbe uten problemer.
Hei.
Jeg leste artikkelen, og ville bare si at jeg beundrer pågangsmotet ditt. STÅ PÅ! :-)
hei!!!leste artikkelen i mag. det var så utrolig bra!!! jeg kjente meg så utrolig godt igjen selv. fint at folk i samme situasjon står fram m det!! så her er jeg..... ny blogger å greier:) fant at jeg selv skal begynne å blogge....få luftet huet på en måte.
Hei. Du har fått mange tilbakemeldinger på intervjuet i Mag, og jeg må slenge meg på bølgen. Mest fordi jeg har angst selv, men ikke i like stor grad som deg, og jeg ble litt redd da jeg leste hvor hardt angst faktisk kan sitte i, samtidig som det var litt godt å lese at man ikke er alene.
I dag reiste jeg hjemmefra og til plassen jeg går på skole nå. Tre flybytter, og 5 timer venting på flyplassen før siste fly. Jeg kjøpte Mag uten å legge merke til at intervjuet med deg sto listet på forsiden. Jeg leste intervjuet og det gjorde sterkt inntrykk. Lenge etterpå tenkte jeg på det jeg leste, og hadde en underliggende "trøst" siden det er flere unge som har det slik, og enda værre enn meg. Jeg måtte spørre meg selv ett par ganger "hvem er det jeg tenker på?" for jeg gikk hele tiden med deg og det intervjuet i hodet selv om jeg var opptatt av andre ting samtidig. På flyturene (og ellers under nervøse situasjoner) stivner jeg til i kroppen av og til, dovner bort i føtene og mister all muskelkraft. Jeg er så nær å besvime da og blir kjemperedd. At du som sliter betraktelig mer ikke får psykologhjelp er ufattelig, og det er nesten litt rart. Jeg har begynt på medisin mot angst iløpet av jula, og om ikke lenge skal jeg til legen igjen og få henvisning til psykolog. Det sa legen min da han ga meg medisinen. Hvorfor får ikke du hjelp? Sykt! Jeg håper det ordner seg for deg, at du får hjelp. Det er ikke godt å slite seg gjennom hverdagen. Stor hilsen fra ei jente på 20!
heija. mitt navn er cami og jeg sitter og leser artikkelen din i mag nå. syns du er utrolig tøff som stiller i et sånt intervju. har selv gått hjemme i ca et år nå så kjenner meg litt igjen i din historie og dine ord. Lykke til:)
Litt sent oppdaget jeg nye kommentarer på dette innlegget mitt! Dere virker alle som kjempe flotte mennesker. Snille er dere! Bare det å vite at det finnes mennesker som forstår meg og som er villig til å prøve å forstå der ute, det gir meg håp! Tusen takk!
Linn; Takk! Jeg har skrevet ned boktipset og skal leie den på biblioteket:)) Lenge siden jeg har turet innom der.
Maren; tusen takk for at du ønsker meg godt.
Anonym; tusen takk! :)
thezza87; tusen takk, jeg forsøkte komme inn på bloggen din men fikk opp at den var kun for inviterte lesere? ønsker deg også god bedring.
jente 20; tusen takk for at du ønsker meg godt videre. Jeg håper at du også får hjelp med det du sliter med. angst er ikke lett å leve med og ikke lett å forklare for andre. jeg tenker på deg og håper angsten forsvinner tilslutt:)
cami; tusen tusen takk. jeg håper du finner riktig vei å gå tilslutt du også. det er ikke gøy å "gå hjemme å stampe" . uff det vet jeg alt om. ønsker deg bare godt tilbake
Jeg leste artikkelen i [mag] og datt dermed innom bloggen din :)
Synd at dere har kranglet, jeg lest også at dere slo opp senere... :(
Det som er så føkka med helse-Norge er at det ikke virker som om de ser at det faktisk er mennesker.
Vel, lykke til videre, håper det går bedre med deg utover våren. Blit lysere ute og greier ;)
Legg inn en kommentar