tirsdag 14. april 2009

grå dag

Jeg våknet gjennomsvett av mareritt. Slo opp øynene. Sovnet igjen. Våknet igjen. Og slik holdt jeg på en stund. Klokken var nådd 14.00 da jeg satte meg opp i sengen og nærmest tvang meg selv ut på gulvet og inn på badet. Planene for dagen, saker som skulle ordnes etc. måtte igjen utsettes.  

Den første tanken min i dag var; jeg vil bare dø. På hodeputen vedsiden av meg lå pus og jeg fikk lyst å pakke inn tankene mine i smerte og svelge de. Jeg støttet meg til dusjveggen når jeg dusjet. Alt kjentes tungt. Jeg kjenner virkelig på kropp og hodet at jeg har trappet ned på Efexor. Men det får bare være. Jeg skal av medisiner. Jeg sier til meg selv; hold ut. Hodet ditt vil regulere seg igjen. Jeg håper også kroppen min vil bli sterkere.

Dagen går med til å drikke kaffe på kaffe og lese bok. Og bekymre seg over alt som må gjøres. Og lure på hvordan jeg skal klare alt sammen når kroppen og hodet nekter å samarbeide.

Det som skremmer meg mest er at jeg nesten ikke er i stand til å ta vare på meg selv.


picture ffffound

4 kommentarer:

CH sa...

jeg har så lyst å tegne deg ett bilde og sende deg over bloggen din, men det går ikke å legge ut bilder her :(

forestill deg i alle fall et bilde der du sitter å ser på pc-skjermen. Navnet Theres står på siden du er inne på, og under er det tegnet masse hjerter og stjerner, ei stor sommergul sol, ei rød rose, ett smilefjes, og gode ord som motivasjon. hjertene har spor gjennom seg som om de hadde vært revet i to men deretter limt sammen igjen. Jeg håper du forstår at vi er mange som har tro på deg og som støtter deg, og vil være her for deg. Jeg vil aldri aldri aldri at du skal tenke på å ta ditt eget liv og forsvinne her ifra. Følelser og indre kaos er ett helvete, men du er så klar i hodet ditt og klok at jeg veet det vil ordne seg med tid og stunder for deg. En dag skal du kunne gå på kafe med venner, gå på shopping, gå ut og nyte solen osv. Bildet jeg tegnet skal liksom illustrere all den støtten jeg gir deg, og vise at jeg vil og tror du skal bli bra. Jeg kjenner deg ikke personlig, men jeg er så opptatt av hvordan det går med deg og jeg er blitt gla i deg som en "fjernvenn".

Midnight sa...

Stakkars deg!
Jeg vet at det er vanskelig, men du må være sterk. Du har jo en pus som trenger deg og som alltid er glad i deg. For ikke å snakke om din kjære? =)

Jeg har aldri brukt sånne medisiner, så jeg vet ikke noe om det.

Håper uansett at du klarer å slutte!

Du skal vite at jeg tenker kjempemye på deg, og jeg er sikker på at du er ett fantastisk menneske!

Stå på!

Klem

smokebleu sa...

hei kjære theres. kommentaren din er printet ut og klippet ut og limt inn i dagboken min. jeg får tårer i øynene over hvor pent du skriver. jeg har blitt veldig glad i deg /andre her også. litt tom for ord i dag men sender en kjempe klem.

kjære midnight. som jeg skrev til theres. det betyr enormt med slike kommentarer.jeg er litt tom for ord i dag. tenker på deg også. bærer rundt på pusen min som han var en kosebamse fortiden (heldigvis synes han det bare er topp hehe)

dere gir meg styrke! takk:)

CH sa...

Nå ble jeg veldig veldig gla. At jeg har satt spor i dagboken din gjør meg så gla, for jeg bryr meg veldig mye om deg og håper du har en mye bedre fremtid i vente. Jeg vil følge deg gjennom alt tungt!