torsdag 23. april 2009

ute, i det fri







Pictures by Melvin Sokolsky

Det er ikke lenge siden jeg rev meg ut av marerittene som har holdt meg som en fange i natt. Jeg skalv som et aspeløv når jeg våknet. Heldigvis lå pusen min vedsiden av meg og han strakk potene sine forsiktig ut mot ansiktet mitt. Da slapp angsten. Hva skulle jeg gjort uten den lille?  Solen sender varme og lys inn i gjennom de lette, lyse gardinene i stuen. Det er noe litt skummelt med at det plutselig går mot sommer. Lenge, har jeg lengtet etter sol, men det går for raskt. Jeg er ikke klar enda. Man får en ekstra dårlig selvfølelse  når man sitter inne i solen. Å komme seg ut av leiligheten er blitt en kamp. 

Jeg er nesten sengeliggende fortiden. Det er ikke mye krefter igjen i denne kroppen. Hele uken har jeg forsøkt å komme meg ut, jeg har ting som må gjøres. Ting som ufrivillig utsettes og utsettes. 
I morgen skal jeg klare det. Jeg må klare det. 

7 kommentarer:

AK sa...

Lykke til :)

Anonym sa...

Hei :)

Nå har jeg lest det du har skrevet ganske lenge, og jeg har lagt meg noen bilder av deg.
Du virker som en fantastisk jente, med en god framtid. Det at du sliter nå, må du bare overvinne!
Jeg vet godt hvor vanskelig angst og depresjoner er, men eneste måten for å overvinne dem, er å gjøre det du tror er umulig! Du tenker at du må gjøre ditt, må gjøre datt. Men orker ikke. Den tanken skal du snu. Du må gjøre ditt, du må gjøre datt. Derfor SKAL du gjøre det. Du skal dra deg selv ut av døra, selv om det er det siste du gjør..
Jeg sier ikke dette for å være frekk eller noe sånt. Men jeg vet av egen erfaring at det er det eneste som hjelper, og det vet nok du også, selv om alt virker svart!
"Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid" - har jeg lært. Og det er helt sant! :)
Prøv så godt du kan, uansett hvor vanskeligt det er, og sett deg noen mål for hver dag, og TVING deg selv til å gjøre det...

Ønsker deg virkelig alt godt, og det er derfor jeg skriver dette. Føler du at jeg er frekk, eller noe sånt, så må du virkelig unnskylde meg. For det mener jeg ikke i det hele tatt! Men jeg håper du forstår meg :)

Lykke til smokebleu! Du er en fantastisk og helt sikkert en nydelig jente :):)

Miriam Lilliana Sundsrud Jensen sa...

Har du en veranda? Det føler jeg hjelper i hvert fall. Jeg går ut på verandaen, og ligger der helt stille i solen:)

Vikkan sa...

Lenge siden du har skrevet nå Smoke Bleu, håper alt går bra med deg!

Sendte deg en tanke før jeg sovnet i går, håper du fikk den!

Varmeste klemme, Vikkan.

CH sa...

Det er med bekymring jeg hver dag går inn på bloggen din for å se om du skriver noe nytt, men det er ikke livstegn å se. Gi lyd fra deg snart. Jeg håper du har det bra!

Anonym sa...

Bekymret for deg :( Livstegn?

smokebleu sa...

Kjære AK! Et smil til deg.

Kjære Confused! Du har så rett, tusen takk for råd:) jeg har mine innimellom kollapser men stabler meg på bena igjen:) så godt det går.

kjære miriam lilliana! jeg har veranda. ja veranda er gull verdt:) jeg har også et lite landsted jeg liker å rømme til, men litt vanskelig å komme seg dit..

kjære vikkan!! takk for du tenker på meg. Jeg fikk tanken din, og jobber meg ut av en liten kollaps jeg har hatt. tenker på deg også!

kjære theres! jeg blir rørt jeg. sender deg en stor klem.

kjære anonym! takk for at du bryr deg! det hjelper når man føler seg helt alene.

stor klem til dere alle. jeg skal sette meg inn i bloggene deres i kveld. dere er gode!