Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
skip to main |
skip to sidebar
I suffer from a mental illness. Dear Diary...
Female
20 something
Living in Norway
Om meg
FLUE
Ei flue lander på arket,
den ber om sukker.
Dessverre min venn,
her er bare salte tårer.
Lars Bråten
It all starts here...
'At mennesker forteller
sine historier skaper gjenkjennelse. Det kan gi håp til andre.'
Egil Svartdahl
I take no credit for the pictures I put on here unless they are my own.
Diagnose
Dystymi
Panikklidelse (episodisk paroksysmal angst)
Blandede personlighetsforstyrrelser (med trekk fra unnvikende, tvangspreget og borderline)
Blanding av alvorlig depresjon og angst. Unnvikende adferd.
Bloggarkiv
-
▼
2008
(45)
-
▼
november
(16)
- SNEGLESVEV
- Nietzsche, Kant & Sinatra
- vær så snill
- "På grunn av stor trafikk, vennligst vent"
- another day another cup of coffee
- labyrinth
- !! ny dag
- nattergal
- Barnas Spørretime på Stortinget 2008
- november blues
- It's Monday. I Need a Drink.
- There's nothing much I feel like doing tonight...
- Tapping my fingers up and down on the table.
- It is early morning when I finally lie down to sleep
- tick- tack- tip-tap-click-cläck
- Bonjour Docteur
-
▼
november
(16)
birds on the wires
Birds on the Wires from Jarbas Agnelli on Vimeo.
E-post
smokebleu@yahoo.no
Linker for hjelp
people telling their life stories
Søk i denne bloggen
.
2 kommentarer:
Ny dag, nye muligheter, ikke sant? Jeg skriver med usikkerhet, det er fordi jeg ikke tror på det selv en gang. Jeg har lurt på hva som hadde skjedd siden du hadde det som du har det, men tenkte bare at du forteller det når du var klar for det. Eller at det rett og slett ikke var noe spesielt som hadde skjedd.
Seksuelle overgrep er helt forferdelig å jobbe med. Det verste er vel at det ikke er uvanlig lenger heller. Jeg føler at hvor enn jeg snur meg er det et offer for seksuelle overgrep. Jeg har hele tre nære venninner siden barndommer som alle har blitt utsatt for overgrep. Hvordan man kommer videre vet ikke jeg, men jeg ønsker alt det beste for deg !
Klem fra Vikkan.
Jepp. Takk gud vi har litt humor oppi det hele. Av og til blir alt så mørkt at man kan ikke annet enn å le? Ting blir så trist at man nesten må le litt før man gråter videre.
Jeg er usikker jeg også om dagene. Livredd er jeg faktisk:/ Jeg prøver og bare lukke ned disse tankene og fokusere på neste skritt.
Takk for at du ønsker meg godt, Vikkan. Får lyst å gi deg en klem:)
Legg inn en kommentar