Jeg hører telefonsvareren til fastlegekontoret før den i hele tatt klikker seg inn. Så venter jeg. Resepsjonsdamen nærmest bjeffer at legen ikke har mulighet til å treffe meg før da og da. Det blir 2 uker å vente. Jeg skal bare ha forlenget sykemeldingen min, forklarer jeg forsiktig. Jeg trenger ikke engang å komme inn til legen min. Hun vet dette, sier jeg. Nei, det var ikke mulighet før måtte jeg vel skjønne.
Vente. Vente. Vente. Også på disse andre behandlingsstedene som jeg er under "vurdering" hos. Hvorfor får jeg ikke hjelp snart? Jeg klarer snart ikke mer!
Psykisk Helsevern slaktes i rapport
Avslag på psykologhjelp
4 kommentarer:
Herregud, at det skal være så vanskelig!!
Du har i hvertfall klart å gå ut døren. Selv om jeg vet det ikke føles som en så veldig stor framgang.. Det er ikke bra å stenge seg inne nei. Men jeg gjør ikke annet selv så jeg forstår. Oker bare ikke gå ut! Klarer det ikke, en del av meg vil ikke en gang...
Når det kommer til den innleggelsen så blir jeg antagelig innlagt i morgen. På tvang selvfølgelig, for jeg nekter. Men det er selvsagt fordi jeg nok en gang vet hvordan det er å være der. Frister ganske mye å ikke gå til den timen i morgen da fordi jeg vet jo hva som kommer til å skje. Enten blir jeg truet til å ta medisiner eller blir jeg innlagt. Men min mor, henter, bringer, er der, you name it. Ingen måte å komme seg unna medmindre jeg stikker av.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nei.
Jeg tenker på deg hver eneste dag Smoke bleu! Det må nå for faen gå litt framover nå ikke sant?
Klem fra Vikkan.
(Veldig lang innlegg om meg selv x)
Hei! Takk for at du forstår må jeg nesten bare skrive:) Det kjennes så godt å vite at noen der ute forstår!
Herregud for et valg; legges inn eller medisiner. Jeg forstår hvordan det må kjennes vanskelig. Hvordan jobber du og psykologen din? Er det ukentlige samtaler? Føler du at du får noe ut av det? Du må gjerne maile meg på smokebleu@yahoo.no hvis du føler for å øse ut litt følelser noen gang:))
Tenk, jeg føler vi er like gamle, selv om jeg får litt lillesøster følelse for deg også (på en veldig positiv måte). Men så føler jeg igjen at du er like gammel som meg i erfaringe/opplevelser om ikke eldre og klokere (du skriver veldig bra!) :)
Jeg får nesten lyst å trampe opp på syehuset der du kanskje skal legges inn og bare gi de en lekse. få de til å forstå du skal behandles som en person og ikke bare en "pasient/nummer i køen". Jeg vet ikke, jeg har ofte møtt psykologer som snakker til en som man er tilbakestående. Da skjønner man at mye er feil i helse norge.
Jeg sitter å drikker litt pils. Må sove snart.
Stor klem til deg også. Jeg skal tenke på deg i morgen. vet det blir en vanskelig dag for deg.
klem fra meg
(jeg liker lange innlegg) :)
Men dere er ihvertfall inne i systemet! Meg ville ikke fastlegen sette i kø, engang, "for den er så lang". Strevde med livet i over ti år før jeg kom til psykolog ( IKKE via fastlegen) og tre timer med kognitiv terapi var det som skulle til! Tenk om legen ville tatt meg på alvor da jeg første gang snakket om selvmord, tenk så mye bedre det hadde vært for alle (mann og barn).
Hei anonym.
Jeg får så vondt av deg når du skriver du har slitt i 10 år for å få hjelp. Det skal ikke måtte være slik. Jeg har bare respekt for deg for at du klarte å fortsette å kjempe. Jeg håper du har det bedre nå? Du skrev at 3 timer var det som skulle til. Å vente 10 år på 3 timer. Man har nesten ikke ord.
Ja, jeg er glad for at jeg igjen har fått en fot innenfor systemet. Men problemet er allikevel at der stopper det også. Man blir tatt inn på en psyk. poliklinikk (DPS) for vurdering, så blir man henvist videre. 6 mnd har det nå tatt for at jeg har fått 3 timer med vurdering til "hvor" de skal gjøre av meg.
Det var etter jeg havnet på legevakten 3 ganger forrige sommer (der jeg var i veldig dårlig forfatning) de henviste meg til poliklinikk med "fortgang". Da var det først 4mnd ventetid til første time.
8 år har jeg strevet med å få rett behandling og har mange ganger bare fallt ut av systemet. Avslag på avslag på avslag fra psykologer og sykehus. Imens setter de meg på "vent" der de tilbyr meg medisiner enn så lenge.
Jeg har all respekt for deg som kom deg videre! Håper du har det godt nå. At du kjempet får meg til å ville "holde ut" også:))
Hilsen meg
Legg inn en kommentar