tirsdag 6. januar 2009

know, I am still alive


Jeg er igjen på hjemlige trakter etter et besøk hos kjærestens familie i romjulen/ nyttår. Jeg har sagt ja til å se etter min kjære morfar en uke, som bor hos min mor under vintermånedene. Min mor er på foretningsreise. Jeg farter nærmest rundt som en frisk person fortiden. Frisk er jeg så absolutt ikke og nå er jeg nær bristepunktet av hva jeg klarer.

Tusen Takk til alle som sender varme kommentarer. Jeg vil svare så snart jeg klarer. Jeg tenker på dere også. Og jeg forbanner meg over legesystemet som ikke er bra nok. Det er skremmende at mange av dere også møter veggen i stedet for en hjelpende hånd.


Jeg skrev for en stund siden at jeg lurer på hvor jeg skal begynne i det nye året. Jeg har fortsatt ikke blitt så mye klokere men jeg vet jeg må få til et
fastlegebytte. Jeg tror jeg har vært VELDIG uheldig med fastleger etter jeg flyttet til Oslo. Er det så dårlig rundt hele landet?


I dag ligger jeg rett ut. Jeg har gått tom for medisinene jeg tar;
Efexor. Hopper du over en dag på denne medisinen, eller velger en å brått stoppe å ta de, blir en fryktelig dårlig. Jeg har aldri vært borte i verre faktisk. Man må trappe ned over tid hvis man skal slutte på disse, og selv ikke det er lett.
I går ringte jeg fastlegekontoret jeg hører til i Oslo. Jeg ba pent om de kunne fakse en resept på Efexor til apoteket der jeg befinner meg nå. Dette lovet de å få til. Dette klarte de ikke. Jeg hadde en grusom natt forrige natt og jeg ringte til de på ny i dag tidlig. Jeg ringte og ringte. Ingen svar. Tilslutt var det en dame som svarte. Igjen lovet de å fakse over resepten med engang. Det tok 6stk. telefonsamtaler i alt før legekontoret klarte å gjøre det riktig. Først fakset de over resepten uten underskrift fra legen. Så fakset de over resepten uten å notere på ikke generisk bytte, noe jeg presisterte var veldig viktig de ikke glemte samtlige ganger jeg snakket med dem. Det tok 6stk. telefonsamtaler i alt for å få legekontoret til å fakse over en resept til et apotek, underskrevet av lege og merket ikke generisk bytte. Skal det virkelig være så vanskelig? Til og med dette apoteket hadde brukt tid på å ringe til legekontoret mitt (3 ganger) samt fakse tilbake med spørsmål og skriverier. De fikk ikke noe respons. Ikke så rart, det er vanlig å sitte å vente på svar i minimum 10 minutter hvis legekontoret mitt i det hele tatt svarer.

Dette fastlegekontoret skal være anerkjent i Oslo
. Jeg har opplevd de mest utrolige ting hos dette stedet.
Jeg må finne en ny fastlege. En dyktig fastlege. En fastlege som kan lytte og er villig til å hjelpe. Hvor i all verden kan jeg finne han/hun?

Jeg fikk tak i medisinene tilslutt. Jeg føler meg litt bedre. Jeg håper jeg er på bena igjen i morgen.


picture flickr


10 kommentarer:

Vikkan sa...

Hei Smoke Bleu!

Takk for all støtte! Det hjelper. Jeg skal sette meg ned å skrive alle de positive tingene i livet mitt. Alle jeg er glad i/bryr meg om og alle som jeg vet er glad i/bryr seg om meg. Selvfølgelig skal jeg skrive ned alle de negative tingene med livet også. Men jeg er redd for hvor lang den listen blir i forhold til den andre.

Det er utrolig hvor sløve de apotekene eller fastlegen kan være. Jeg har vært veldig få ganger hos fastlegen min, men jeg husker en gang jeg var der og sa jeg hadde vondt i hodet veldig mye. Han snurpet sammen munnen og sa jeg hadde migrene i løpet ut av ti minutter. Jeg vet ikke hvor du skal få tak i en lege som bryr seg. Virker som det er veldig få av dem.. Jeg har jo en psykiater på bup som skriver ut medisiner til meg, men jeg tror ikke han kan stort mer enn det heller. Hadde jeg ikke hatt en psykolog i tilegg tror jeg, jeg hadde skutt meg selv i hodet.

Sender deg et smil Smoke bleu, (selv om det ikke er så mange av dem for tiden) Jeg tenker på deg!

Klem fra Vikkan.

Anonym sa...

Heisann Smoke Bleu :)

Har fylt litt med på bloggen din den siste tiden. Når jeg hørte at du hadde blitt intervjuet av [Mag] sprang jeg å lette på alle butikkene som er her, for å finne der du hadde blitt intervjuet! Utrolig bra gjort av deg, det mener jeg :)
Håper tiden framover vil bli mye bedre for deg, håper 2009 vil bringe deg mye glede. Den gleden du ikke visste fantes, for jo, den finnes den også!

Jeg har slitt med depresjon, angst og en form for spiseforstyrrelser i mange år nå. Så jeg vet litt hvordan du har det. Har selv hatt mange søvnløse netter.
Spiseforstyrrelsen begynte allerede i 8ene klasse. Den verste perioden var vell våren i 9ende klasse da jeg mistet mange nære, og hadde enormt med sykdom å rusmisbruk i familien...
Jeg begynte hos psykolog i April 08, men sluttet nå, for ca 3 uker siden. Jeg fikk litt panikk tror jeg.
Jeg har hatt en fantastisk lærerinne fra ungdomskolen som har stilt opp for meg dag og natt! Til å med etter jeg sluttet på ungdomskolen! Ufattelig fantastisk dame, slik jeg tror du er :)

Nå skal jeg ikke snakke mer om meg, for det blir bare tull da ;P Men stå på vertfall! Gi ikke opp om alt i verden...

Klem fra Randi :)

Ps. Vi har gode leger her :)

Injured Hero sa...

En god fastlege er gull verdt. Hun jeg har f.eks fulgt meg opp hele tiden. Kjempet virkleig hardt for at jeg skulle få hjelp fortest mulig. Fastlegen er kanskje den viktigste... Håper virkelig du får ein fastlege som du kan trivest meir med...

Anonym sa...

Uff, høres ut som du har vært maks uheldig, - i tilleg til alt det andre. Selv har jeg det ikke så veldig fælt, har bare en ankel som legene ikke finner mange feil nok i til å operere, til tross for at den er helt mongo. Bor i en liten by, og jeg må si deg, det finnes nok av rare og dårlige fastleger her også. Alt i fra de som nekter å hjelpe deg med mindre du sitter pent, til de som ikke forstår alvoret i saker og ting. Håper du får det bedre fremover, med alt, og hovedsaklig at fastleger skal få en åpenbaring om at de bare MÅ gjøre alt i deres makt til å hjelpe deg.
Mvh AK
www.scenen.blogg.no

Anonym sa...

Jeg hadde like problemer som deg da jeg bodde i Oslo, heldigvis hadde jeg verdens beste fatlege som hjalp meg med å finne psykolog og alt jeg trengte og jeg hadde ukentlige samtaler med henne intil en psykolog ble ledig. Hvis du vil vite hvor og hvem så send meg en mail da vel så kan du få nummer og navn på legekontoret:)
Håper det kan hjelpe:)

love.2live@hotmail.com

Anonym sa...

Hei Smoke Bleu:)

Har akkurat lest om intervjuet ditt i mag nå. Synes det var veldig sterkt å lese. Har akkurat gått igjennom en veldig vansklig depprisjon selv, så skjønner hvordan du har det. Har heldigvis blitt litt bedre, men angsten henger fortsatt i. fikk ganske fort tilbud om psykolog når legen først skjønte hvor ille det var. Og det hjelpte. Håper du også snart får hjelp. Stå på og ikke gi opp! en dag blir det nok bedre for deg og. Godt nytt år. Håper det nye året bringer deg mye godt:)
Klem fra S

Miriam Lilliana Sundsrud Jensen sa...

Æsj. Ja, det pleier å være ille, men det der hørtes jo ekstremt ut da. Utrolig at det skal ta sånn tid.. Får du ikke hentet resepten på legekontoret selv? eller få noen til å gjøre det for deg med tillatelse eller noe sånt? Må jo finne på et eller annet, for sånn som det der går det jo ikke an å ha det:/
Jeg synes selv at legene tar seg forbaska god tid med alt mulig i disse dager. Har vært veldig heldig og tilfeldigvis kommet inn til en turnuslege som jeg forguder. hun som ordna psykolog til meg og alt. Fastlegen min har grodd fast tror jeg.. Så nå lurer jeg meg litt unna og bruker hun turnuslegen til alt jeg kan.. Det som er så kjedelig er at de beste legene ofte har fulle lister.. Så det gjelder nesten bare å være oppfinnsom. Det er det jeg sier, I Norge må man være frisk for å være syk..

Klem

smokebleu sa...

Hei Vikkan! Tusen takk for smil: ) Det hjelper her i vinterkulden. Nå jakter jeg på ny fastlege: ) Klem

Hei Randi. Det varmer at du leser bloggen min og ønsker meg godt. Leit å høre at også du har gått igjennom en del vanskeligheter. Du virker som en sterk og flott personlighet. Ta vare på hun lærinnen din. Jeg håper jeg finner en god og snill lege etterhvert. Jeg prøver å ikke miste håpet. Ønsker deg bare godt fremover i 2009. Håper du også får den hjelpen du trenger. Tenker på deg. Klem

smokebleu sa...

Kjære Injured Hero! Jeg fortsetter jakten på en snill fastlege som har tid til å lytte. Jeg vet du har vanskelige dager titt og ofte. Håper du får et mye bedre 2009. stor klem. ps. jeg liker virkelig nicknamet ditt.

Kjære AK! tusen takk for at du ønsker at jeg skal få det bedre. Håper du også får hjelp med ankelen din. Vet det må være leit og plagsomt å ha en skade i kroppen også. Ønsker deg et godt 2009. klem til deg.

smokebleu sa...

Kjære 9cko! Jeg sender deg en e-post jeg. Tusen tusen takk. Håper virkelig det går bedre med deg? Jeg ønsker deg et fint 2009 med mindre uflaks:)

Kjære Anonym. Tusen takk for at du ønsker bedre tider for meg. Ønsker også deg et godt nytt år med gode hendelser.

Kjære Miriam Lilliana. Så hyggelig at du legger igjen kommentarer til meg. Slikt varmer. Jeg og har følelsen av at man må være frisk for å være syk i Norge. Jg fikk heldigvis ordnet opp med resepten og det hele til slutt. Men man blir så frustrert. Hold på hun turnuslegen. klem