Været er ganske merkelig om dagen. Kan det skyldes vulkanutbruddet som nylig var på Island? Mørke tunge skyer ligger truende over Oslo by. Allikevel skinner solen. Ikke er det minusgrader. Allikevel snødde det i stad. Er det aske i regn/snø fnuggene? Pusen min ligger å soler seg ute på verandaen. Han nyter livet til det fulle. Min lille elskling.
Jeg sitter inne, klamrer meg rundt kaffekopp nummer ??? . Angsten sitter i meg 24/7 nå. Jeg har tusen ting jeg ønsker å gjøre. Men jeg klarer det ikke. Jeg sitter stille å kjemper mot smerten som river og sliter i meg. Det er som om noe legger et strupegrep på meg hvis jeg prøver å gjøre noe. Hvorfor f*** kan jeg ikke bare klare å gjøre normale ting som for eksempel å ta en kafe tur sammen med noen jeg er glad i? Prøver jeg meg ut i verden kjennes det ut som at jeg skal falle sammen og dø. Kroppen stopper rett og slett opp. Jeg får fysisk ubehag i kroppen hvis jeg anstrenger meg det minste. Ubehag hørtes veldig mildt ut. Det gjør rett og slett så vondt i sjel/ kropp at jeg er sikker på at nå må vel hjertet stoppe. Det gjør SÅ SINNSYKT VONDT! Å DET gjør meg deprimert.
Jeg ER deprimert fordi kroppen min IKKE fungerer. Fordi jeg ikke fungerer. Jeg hadde vært glad hadde jeg bare fungert! Jeg tror ikke jeg er deprimert fordi jeg har vært gjennom en del helvete. Jeg tror depresjonen kommer FORDI jeg ikke klarer å leve/ fungere ! Kjenner jeg blir snurrete av dette. Jeg er et stort kaos. Hva er årsaken til at jeg ikke fungerer? Kommer jeg aldri til å finne ut av det?
Å gå i terapi kjennes bare vanskelig om dagen. Jeg finner ikke ut av noe som helst. Jeg vet ikke om psykiateren er like forvirret som meg. Eller om hun har en sikt inne i alt kaoset mitt. Jeg får spørre henne i morgen.
3 kommentarer:
Hold ut, kjære deg! Jeg får så vondt av å lese at du har det sånn. =(
Prøv å tenk på det som er positivt i livet ditt, og finn små ting du gleder deg til. Det trenger ikke være mer enn en ny film/bok som kommer ut, bare det er noe!
Hvordan går det med deg og kjæresten? Er han der for deg?
Eller familien din?
Om ikke annet så har du i allefall pusen din. =)
Katter er fantastiske skapninger. Det virker som de virkelig forstår når noe er galt.
Tror du ikke?
Tenker på deg.
Du klarer dette! =)
Glad for at du skriver :-)
hei kjære midnight!
ja, pusen min er min største støtte! Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten han, lille gode katten min:)
Etter jeg sluttet med anti dep. møtte jeg veldig mange nye/gamle (!) utfordringer... jeg sliter veldig om dagen men prøver nyte litt små ting som du skriver eks. en god bok (jeg og elsker twilight bøkene hehe)
Kjæresten min og jeg er fortsatt sammen, vi har kjempet igjennom mye nå. Det er jo et tegn på styrke, håper jeg.
Familien min bor på andre siden av landet. Jeg prater med de ofte men det blir nesten bare høflighetsfraseprat. De vet ikke så mye, eller de vil ikke vite. Det er innviklet.
Håper alt er bra med deg! :) Sender en kjempe klem!
kjære anonym!
Det varmer å høre! :) Klem til deg
Legg inn en kommentar