Solen steker ute i dag. Jeg hører latter og prat fra gateplan (verandadøren min er åpen). En gatemusikant sitter borte på hjørnet og spiller trekkspill.
Jeg vil ned til aker brygge, bestille hvit vin,& reker, og nyte sol! Jeg vil møte venner og kjæreste. Men jeg har ikke sjangs! Jeg eier ikke overskudd og angsten holder strupetak på meg. Depresjonen legger meg virkelig rett ned i bakken på slike dager som dette. Hvorfor f*** kan jeg ikke bare fungere? Hvor kommer redselen og angsten fra? Hvorfor klarer den å kontrollere meg?
Jeg merker det begynner å slite hardt på kroppen med alt dette "nye" (gamle) jeg føler etter jeg sluttet med efexor. Alle følelser er unormalt sterke og de svinger i et voldsomt tempo.
Ikke hør på de negative tankene sier jeg til meg selv. Ikke la deg knekke. Hold ut! Det kan og vil bli bedre. Men jeg vet ikke om jeg tror på det.
Vaske og trene står på planen min. Med noen kaffepauser og interiørblad lesing innimellom. Hvitvin, latter og aker brygge får vente til en annen dag.
2 kommentarer:
Huff, ja! Jeg forstår deg så inderlig godt! Jeg har vært der selv, inne i mellom er det bare viktig å reise seg opp igjen av dritten og gjøre noe du har lyst til. Jeg synes egentlig du burde dra ned til aker brygge å bestille noe hvitvin. Jeg tror du kunne følt deg bedre etter det.
Klem, Vikkan.
hei vikkan! å jeg skulle ønske jeg klarte, det å komme meg ut, men det er umulig på slike dager. jeg kan ikke huske sist jeg var ute å tok en pils eller et glass hvitvin med noen.. denne lørdagen skal jeg faktisk i en bursdag, jeg håper angsten min ikke slår seg vrang og at jeg klarer å gå:)
jeg har også sagt ja til en bryllup i sommer. jeg har avlyst så mange slike ting så alt for lenge. krysser fingre for at jeg skal klare gjenomføre. så fælt å måtte skrive gjennomføre på noe som skal være hyggelig, men det er også så vanskelig.
sender deg klemmer og tenker på deg!
Legg inn en kommentar