skogen

Jeg har alltid elsket skog og natur! For meg har skogen vært et herlig fristed under vanskelige stunder. Det kjennes lettere å puste når man trasker turer over stubber og kvister, med trær som ruver på alle kanter og skjuler ekorn og fugler som kvitrer hemmeligheter til hverandre. Jeg er faktisk så glad i skogen at jeg kan rulle meg i glede i duften av bark og mose. Allikevel er det ikke blitt mye skogsturer på meg etter jeg flyttet til hovedstaden. Det (!) må jeg forandre på. Jeg har veldig tro på at natur kan lege mange sår. 

Dessverre møter jeg også skogen i drømmene/ marerittene mine. Jeg møter da skogen ikke som et befriende sted, men et grusomt mørkt sted. Jeg løper og løper og løper med et eller annet etter meg. Jeg vet jeg må klare å nå et visst punkt, da er jeg trygg. Men det som er etter meg tar meg snart igjen. Blodsmak i munnen, melkesyre i muskler og gjerne skadet springer jeg alt jeg har! Før jeg når det "trygge punktet" tumler jeg inn i en annen verden og marerittene fortsetter der. 

Før sprang jeg mye! Jeg elsket å springe og fikk tømt meg for all smerte igjennom løpingen. Jeg har igjen begynt å løpe. Og etter dette, har marerittene mine ved at jeg løper igjennom skog blitt borte. Rart! Nye mareritt flettes inn i hverandre men jeg har ikke drømt en eneste drøm om febrilsk løp igjennom skog med døden etter meg etter jeg har gjenopptatt løpingen! Marerittene mine endrer seg. 

picture unknown


Rettelse/ oppdatering!
Forrige natt løp jeg fortsatt for livet i et ganske "nytt" mareritt som hoppet fra en hendelse (verden) til en annen. Jeg nådde en bakke i lysningen/begynnelsen av en skog. Jeg forsøkte å klatre opp i trærne for trygghet! Det "farlige" nådde meg igjen før jeg klarte å komme meg til trygghet (jeg pleier som regel aldri å få se hva som jager meg i drømmene) Det var et grusomt dyr, en slags øgle/ dinosaur, den pustet meg i ansiktet og jeg lå helt stille. Så kjørte den en slimete lang grå tunge ned igjennom halsen min. Jeg kunne kjenne tungen treffe magesekken. Denne gang våknet jeg av skrekk. Det har skjedd nå 3 netter på rad. Plutselig har jeg begynt å våkne i fra marerittene. 
Mye endrer seg.