mandag 1. juni 2009

jeg vil ikke leve mer...

...men jeg må leve videre. 
følelser må ut! jeg skriver og skriver. litt her men også mye i dagboken min. 
jeg føler vel jeg er i en slags livskrise/ epoke skifte, igjen.  
valg må taes.  problemet mitt er vel at jeg håper jeg skal få det bra, og jeg blir så enormt skuffet når jeg opplever vonde ting på rekke og rad.

chillout musikk strømmer ut igjennom høytalerene
jeg har på meg bikini men orker ikke sitte på verandaen allikevel, jeg er for sint.

jeg er full av angst og stress. sorg sinne sorg sinne. jeg ber om at sinnet mitt vil ta full kontroll over sorgen. jeg orker ikke mer sorg.  

pacer rundt i leiligheten min og vil mest av alt knuse ting. 
herregud jeg hadde trengt en drink eller noe

3 kommentarer:

Midnight sa...

Synes det er dårlig av kjæresten din å dra ut når du har det sånn, men på en annen side, kan det hende han trenger tid til å slappe av med venner også? Jeg aner jo ikke noe om hvordan forholdet deres er, men man kan ikke være sammen hele tiden. Det var den feilen jeg og eksen min gjorde..

Men over til noe helt annet:
Som fuglevokter lager du små hus til ærfulglene. Der kommer de og legger egg, og ligger der og ruger.

Så må vi passe på at ingen andre dyr dreper dem.

Når de drar igjen. Tar vi dunet som ligger igjen etter dem, Harper det (Noe som vil si at du fjerner alt av gress og tang og gjør duna helt ren. Det tar evigheter!)

Så selger vi duna, og den blir brukt til å lage eksklusive dyner. =)

Når det gjelder han som ble savnet natt til 17. mai, er han ikke funnet. Men ettersom de har funnet båten, sandalene og genseren hans, er han nok desverre død.

Anonym sa...

vennen min..du skal ALDRI ALDRI gi opp. uten deg er jeg ingenting..du er en grunn for meg og leve...la meg være litt grunn for deg også:)

stoooor klem din beste venn

vil gi deg værden som du fortjener den..d er mitt største ønske

smokebleu sa...

hei midnight.
jeg og mannen i mitt liv har snakket mye i etterkant jeg gjorde det slutt. trist det skulle gå så langt før vi kunne i det heletatt prate. han har hatt mye han har slitt med. hovedproblemet vårt var vel at vi så hverandre for lite.. det er komplisert. han vil ikke gi oss opp.. det går litt rundt for meg.

hørtes ut som en kos jobb å være fuglevokter:) ikke alle som opplever det! :)

vi får tenke litt ekstra på familien til de som forsvinner..det er så mange ulykker.

klem til deg!

hei anonymen min:)
jeg er så glad i deg, håper sånn at du ikke gir meg opp selv om jeg er mye for meg selv fortiden og bruker alt av krefter på terapi. klem