She’s a bit like a bird – if you put something on top of her she thinks it’s night and falls asleep.
Ann-Sofie Back, talking about her Boston Terrier (eller meg?)
5 t. søvn. Jeg har grått en hel natt. Kaffe på kaffe på kaffe nå, på tom mage. Jeg kommer til å brenne hull på magesekken en vakker dag. Men jeg later som det er angstdempende. Jeg må ut av leiligheten. Jeg har saker som må gjøres i dag. Faen ta alle disse vonde følelsene og angsten. Tårene som presser. Kroppen som er så sliten så sliten.
Ute skinner solen. Jeg skammer meg sånn over meg selv. At jeg ikke klarer å ta vare på meg selv lenger eller de rundt meg.
Hold ut, hold ut sier jeg til meg selv
2 kommentarer:
Sykdom er ikke noe man kan noe for, det må du huske. Det er ikke din skyld. Tenker på deg og ønsker deg en om ikke veldig bra, i hvert fall litt bedre sommer... <3
Takk for kommentarene, det var akkurat som jeg kunne føle at du skrev dem da jeg lå oppe i sykehus sengen, det lyste opp mine mørkeste dager!
Utrolig mange klemmer, Vikkan.
Legg inn en kommentar