Jeg sovnet med engang klokken 18.30 i går kveld. Dagen hadde virkelig tatt knekken på meg. Jeg sov uten å drømme i en dyp søvn. Jeg sov i 4 timer. Da jeg våknet var det enda lyst i rommet. Jeg blunket med øynene og kjente kroppen var helt uthvilt.Tankene og hodet mitt hadde roet seg. Dette må være slik det kjennes å ikke ha angst tenkte jeg for meg selv. Jeg ble liggende noen minutter å bare kjenne på følelsen av å være helt uthvilt. Helt fantastisk (dessverre tok det ikke lang tid før bekymringene stilte seg opp i kø igjen, men allikevel, det var et kvarter kanskje der jeg var helt avslappet og det var helt FANTASTISK!) Da jeg enda ikke hadde klart å spise noe denne dagen tuslet jeg ut på kjøkkenet og åpnet en yoghurt samtidig som jeg ringte min lillesøster. Jeg hadde en hyggelig prat med henne og prøvde å tvinge i meg yoghurten. Halsen min var så opphovnet at det var vanskelig å svelge. Jeg fikk nesten ikke tannbørsten min eller en skje for å spise yoghurten inn i munnen. Er det mulig å hovne så mye opp? Tydeligvis. Jeg sovnet igjen etter jeg hadde spist yoghurten min. Denne søvnen ble mer urolig men allikevel, de 4 timene med god søvn, de er gull verdt. Jeg innser jeg kan sove godt. Jeg gleder meg til jeg gjør det oftere og oftere.
Ny dag, og jeg er ikke bedre vedr. tannhelvete. Knasker pencilin og drikker cola light og spiser rett i koppen kyllingsuppe. Ute skinner solen og det er kjempe varmt. Hva skal jeg finne på? Jeg klarer ikke å gå ut. Jeg får smårydde litt (det jeg orker), lese litt blad og håpe på at tannpinen blir borte. Kanskje jeg kan sitte en time på balkongen i solen også..
selv om jeg er sint på situasjonen min har jeg blitt flink til å ta tiden til hjelp. Jeg prøver ihvertfall å si dette til meg selv. Ta tiden til hjelp..med tiden vil alt ordne seg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar