Jeg kan begynne med å fortelle jeg kom meg til terapien i går. Jeg er nesten imponert over meg selv hvordan jeg klarer å trosse angst og redsel fortiden. Jeg vet at terapien er livssviktig for meg, så jeg gjør alt jeg kan for å klare møte til alle timer.
Jeg er selvfølgelig livredd for å miste plassen min siden jeg går i midlertidig terapi. Det er ingen ledige plasser, men jeg står på ventelister og er heldig og har blitt tatt inn til hun jeg går hos nå, enn så lenge. Jeg merker jeg får enormt mye ut av timene!
Vi jobber nå mye med søvnproblemene mine samt angsten min. Jeg føler det hjelper. At jeg er på vei et sted. Jeg ser for meg problemene mine som et stort garnnøste med mange knuter. Jeg og terapauten min løser opp en knute om gangen.
Nå er det sommerpause. Det kjennes ikke skummelt, men nesten litt godt. Jeg får en liten pause til å fordøye timene vi har hatt i det siste.
Jeg merker veldig godt jeg går på en lav dose av efexor. Jeg skal nå ned på 37.5mg i august. Jeg velger å stå på 75mg til august da jeg merker en enorm endring i hele i meg. Jeg har jo tatt medikamentet siden jeg var 16 år og har vært oppe i doser på 300 mg på det meste. Følelsene står nærmest i kø og vil ut av kropp og sinn. Så lenge jeg ikke skader meg selv eller de rundt meg må jeg bare la følelsene komme. Det er ikke lett. Men jeg skriver. Skriver og skriver for å få et overblikk.
Ute bryter solstråler gjennom mørke skyer. Det pøsregnet når jeg våknet i dag. Slike regndager kan man nyte inne uten dårlig samvittighet. Jeg skal prøve å få gjort unna litt vask av leilighet i dag. Ikke tenk for mye prøver jeg å si til meg selv. Allikevel står bekymringene mine i kø.
bildet tatt med mitt mobilkamera.
en stol på et venterom...
(hvorfor ikke gjøre venterommene litt varmere? en liten radio, sammensatte enkle farger med et maleri som bryter litt opp?
en enkel blomst i vindusposten for eksempel? jeg blir aldri klok på dette. hvorfor de fleste venterom må være så kalde
jeg vet det er mange som skjelver av skrekk når de skal møte til en time hos en psykiater/psykolog. da hadde det hjulpet med en varm velkomst i form av et innbydende venterom. kanskje en te/kaffe kanne der man kan få seg en kopp kaffe eller te for å roe nervene litt.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar