Det er slutt
mellom mannen min jeg elsker så høyt og meg.
Jeg hadde drømt om at han og jeg skulle bygge hus sammen, gifte oss, få søte unger og nyte livet på alle måter. Denne drømmen er nå i tusen knas. Dette gjør så alt for vondt. Jeg har ventet på denne dagen, men jeg hadde håpet han hadde innsett hvorfor jeg hadde vondt og at han skulle løftet meg opp i luften, kysset meg og ryddet opp i all smerten han har laget. Jeg har godtatt og godtatt.
Hvorfor kunne han ikke bare godta meg for den jeg er? Hvorfor måtte han alltid gjøre meg usikker ved disse slemme, spydige kommentarene sine?
Han har brutt ned selvtilliten min så alt for lenge ved å veklse mellom å behandle meg vondt og så har han behandlet meg enormt bra for å så plutselig slå over til en vond væremåte igjen. Det har blitt så ille jeg ikke klarer å nyte et kyss uten å være usikker, for jeg sitter å stålsetter meg til neste vonde kommentar. Det gjør så fryktelig vondt dette. Jeg ga han en siste sjanse til å vise meg hva han egentelig vil med oss . Uff, jeg orker ikke engang å skrive om dette kjenner jeg. Jeg gjorde det slutt. Jeg klarer ikke mer smerte.
En nydelig venninne av meg overtalte meg til å bli med ut å bade i sjøen. Det var helt fantastisk tempratur i vannet. Det var herlig å kjenne sand under føttene, og leke seg rundt i vannet sammen med venninnen min og hunden hennes. Jeg følte styrke når jeg kastet meg ut i vannet med henne.
Jeg satt før i dag og ønsket og dø. Jeg ønsket og dø fordi kjæresten min har virkelig gjort meg vondt. Jeg har ikke mange mennesker rundt meg i livet som virkelig kjenner meg og de jeg har ser jeg på som familie. Derfor gjør det så fryktelig vondt å miste han. Han var min framtidige ektemann... min framtid...Vel jeg lever som regel i drømmeverden. Livet river meg til stadighet ut av drømmeland og tilbake til virkeligheten.
6 kommentarer:
Utrolig trist å høre, men hvis han gjorde deg mer vondt enn godt, var det kanskje til det beste. Ord føles meningsløse, men jeg skal tenke litt ekstra på deg i dagene som kommer.
<3
A nei! =( Så trist!
Det føles dumt å si det, men kanskje det var til det beste? Kanskje du trenger tid til deg selv?
Å miste den man elsker er det vondeste som finns! Jeg savner eksen min hver eneste dag, selv om det snart er et år siden det ble slutt..
Ta vare på deg selv vennen! Gå turer i sola, og treff venner!
Ikke sitt hjemme alene!
Tenker masse på deg!
Jeg skjoenner deg saa alt for godt.. Men tro meg, det blir bedre naar du kommer over han. Du fortjener en som behandler deg pent og er glad i deg for den du er <3
så stolt av deg vennen..
du har mere ryggrad og styrke enn du aner..
å så har du alltid meg..som skal tørke dine tårer og være der for deg når du vil..og dra deg me på ting som det å bade:)
det kommer ta tid for deg men tid er akkurat d vi har:)
stor klem din beste venn
Trist å høre :(
hei dere, mine kjære bloggvenner (og beste venn som også vet om meg her inne) :)
dere er så gode! jeg har hatt enormt vanskelige dager i det siste. ikke bare på grunn av kjæresten som jeg brøt med, men også på grunn av depresjonen min etc. å vite at dere kjemper mot forskjellige saker dere også gir meg styrke. Jeg er ikke alene. å kunne fortelle om noe vanskelig til en "dagbok" og få respons og støtte. det betyr enormt! mer enn jeg ante da jeg begynte å skrive.
Mannen i mitt liv vil ikke gi oss opp. Etter det ble slutt tok det en dag så åpnet han seg. Vi har pratet og pratet og pratet. Jeg forstår mye mer (om han) og hva han har gått igjennom inne i seg selv i det siste. han har aldri vært en person som har åpnet seg. jeg vet ikke hva som skjer med meg, han eller noe. Jeg vet vi uansett vil være i livene til hverandre. kanskje sommeren vil vise...
jeg prøver å holde 100% fokus på terapi nå. skjer omrokkeringer der også fortiden.
dere er nydelige mennesker! ønsker dere bare godt jg:)
klem
Legg inn en kommentar