Jeg har vel ingen ord i dag. Jeg har det bare så fryktelig vondt. Hvor skal jeg gjøre av meg? Tårene renner uten stopp.
Uff, hater meg selv.
picture ffffound
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
skip to main |
skip to sidebar
I suffer from a mental illness. Dear Diary...
Female
20 something
Living in Norway
Om meg
FLUE
Ei flue lander på arket,
den ber om sukker.
Dessverre min venn,
her er bare salte tårer.
Lars Bråten
It all starts here...
'At mennesker forteller
sine historier skaper gjenkjennelse. Det kan gi håp til andre.'
Egil Svartdahl
I take no credit for the pictures I put on here unless they are my own.
Diagnose
Dystymi
Panikklidelse (episodisk paroksysmal angst)
Blandede personlighetsforstyrrelser (med trekk fra unnvikende, tvangspreget og borderline)
Blanding av alvorlig depresjon og angst. Unnvikende adferd.
Bloggarkiv
-
▼
2010
(97)
-
▼
juni
(29)
- en av mine største redsler...
- te for nervene, ja takk
- pain, pain, go away
- so very difficult
- å overleve
- ny uke
- nowness
- where I am today
- Trembled Blossom III
- Trembled Blossoms II
- Trembled Blossoms
- Jeg hulker ut gråt jeg vet ikke hvor lenge
- imorgen...
- .
- Uten tittel
- 'in a shifting world'
- kveld igjen (og en kopp te til)
- more looneytunes
- Camille - Ta Douleur (Your pain)
- Definitions of looney :crazy: someone deranged and...
- survival secret
- en vakker leserkommentar
- No Ordinary Love
- Kryptisk dritt!
- I dag.
- sommerpause fra terapien
- free fall
- en lang dag går mot kveld..
- å gymme følelsene
-
▼
juni
(29)
birds on the wires
Birds on the Wires from Jarbas Agnelli on Vimeo.
E-post
smokebleu@yahoo.no
Linker for hjelp
people telling their life stories
Søk i denne bloggen
.
2 kommentarer:
Ikke hat deg selv. Du, som er et så vakkert menneske, burde heller elske deg selv. Jeg vet at det å elske er store ord og store skritt, men fullstendig mulig. Selv for oss. Så derfor burde vi slippe hatet til oss selv. La oss, skritt for skritt, bli litt gladere i oss selv. For vi er virkelig verdt det. Vi er mye heller verdt en elskbarhet, enn denne uhorvelige smerten. En sjarmerende og glitrende dag skal vi komme oss ut fra denne smerten, uansett hvor vondt veien dit vil bringe oss. Vi kan nå bunnen så mange ganger vi bare vil, så lenge vi en dag vi kommer oss opp til havoverflaten.
Når du forteller at disse ordene hjelper deg, blir jeg glad. Glad for at jeg kan være noe, glad for at noe kan hjelpe deg. Og jeg skulle ønske at jeg kunne stått der, dag og natt, og fortalt deg mine ord, til deg. Men det er fysisk umulig. Derfor, når du måtte ønske / trenge det, så skal mine ord stå til rådighet for deg. Jeg vil være her for deg. Fordi jeg tenker på deg, og bryr deg om deg, du vakre menneske. Du er så skjønn. Det må du bare huske: du er så skjønn.
kjære stine! Jeg leste kommentaren din tidligere i dag og ble så rørt jeg tåret opp! Det er du som er et nydelig menneske som kan skrive noe så fint, også til meg. I dag har jeg virkelig følt meg alene. Helt alene. Og kommentaren din gikk rett hjem i hjertet mitt og ga meg et lyspunkt. Tusen takk! Jeg sender deg en stor varm klem igjennom verden til der du befinner deg. Håper den når deg:)
Legg inn en kommentar