jeg er så redd. jeg tror jeg er farlig nær å være fullstendig gal.
jeg kjenner jeg vil hogge meg selv med kniver. drepe all denne smerten. slik at det tilslutt blir stille.
(jeg har ikke skadet meg selv på .. to(?) år)
jeg stopper virkelig ikke å gråte. jeg klarer ikke ta vare på meg selv. drømmene mine og lystene mine (eks. skolegang, jobb livsplaner++) det er som de synger til meg; vi er det livet du kunne ha hatt, danser de rundt meg , hadde du ikke vært så genetisk fucked opp! Smerte Smerte Smerte! Redsel (hva er det som gjør at jeg alltid er livredd?) Sår gråt! Svimmel! Kvalm! Hodepine!
livet mitt jeg kunne ha hatt ler hånlig mot meg. daglig. jeg sitter sperret inne bak veggene i leiligheten min. ute skinner solen. hva har jeg gjort i dag? vasket to veranda gulv. vasket to maskiner med klær. tvunget i meg litt mat fra et ganske så tomt kjøleskap. grått i timesvis. hylt ut sorg. fortvilet prøvd å skyve bort alle ideer om alt jeg vil gjøre! det går ikke. jeg har det for vondt og presser jeg meg, ender det i skriking og mer gråt og hyperventilering (=galskap).
jeg klarer snart ikke mer. klokken er 20.19 og jeg må legge meg. hvis ikke tar jeg livet mitt. hodet mitt raser i et tempo jeg ikke klarer å kontrollere. jeg klarer ikke blokke ut smerten.
2 kommentarer:
Huff... Ser at ikke har det bra!
Håper du får en lysere dag i morgen, vennen!
Klem, Vikkan.
hei vikkan! nei dagene er ikke gode denne sommeren. det går så mye opp og ned kjenner jeg blir helt snurrete. det hjelper å skrive ned frustrasjon, i det hele tatt skrive. men blir litt redd hva de som leser det kan tenke. annet enn at nå har jeg blitt helt koko.
sender en varm klem! og håper sommeren bringer litt gode dager for oss begge:) ikke alle dagene kan vel bli like dårlige.
klem
Legg inn en kommentar