Jeg føler meg virkelig som en sykdom i livene til de jeg er glad i.
Jeg føler meg mer til skade enn glede.
Jeg prøvde å si til kjæresten min at jeg hater meg selv. Og jeg skammet meg i det ordene forlot munnen min (hvorfor kan jeg ikke bare teipe munnen min igjen av og til?). Jeg fikk denne meldingen tilbake;
"Prøv å hat deg selv litt mindre, og elsk meg mer:) får aldri nok av at du elsker meg:) "
"Prøv å hat deg selv litt mindre, og elsk meg mer:) får aldri nok av at du elsker meg:) "
Meldingen hans fikk meg til å smile. Men hva skal jeg gjøre med selvhatet mitt? Uff så mange tanker og følelser som drar i alle retninger. Det kjennes ut som hodet mitt skal til å eksplodere.
2 kommentarer:
Jeg skulle ønske du sluttet med å hate deg, er jo tross alt så masse du må innse; hvor bra du er, hvor nydelig ditt vesen er og hvor vakkert du skriver. Jeg blir helt fascinert av deg som menneske, tiltross for alle de vonde følelsene.
Og kanskje det er noe i det han sier, denne fine kjæresten din. Kanskje du burde elske han, i steden for å hate deg selv. Vil ikke du skal dvele for mye ved dette, bare husk at han er med deg for en grunn.
Nå kan jeg ikke akkurat påstå at du ser helt strålende ut, og er enestående vakker, for jeg har jo tross alt aldri sett deg, men det jeg kan si er at dine ord er utagerende, dine tanker er formidable og din sjel bare helt enestående. Det finnes ingen som du, og når du er originalen, burde du stoppe hate deg selv; man hater jo aldri originalen.
Med disse ordene prøvde jeg vel egentlig å si at jeg forstår din angst og dine følelser, så svært godt, men det er fortsatt ubegripelig. En så ung og forbløffende kvinne som deg burde innsett hvor flott hun er. Men jaja, tiltross for vår vanskelig start på livet må vi aldri gi opp. Livet blir virkelig bedre, det kan jeg love deg. Jeg sier det igjen; det lover jeg deg. Og du, prøv å smile det fine smilet ditt i dag. Det skinner ut fra leiligheten, og utover hele byen. Så nydelig er det!
Millioner av klemmer, fra deg til meg.
Hei kjære deg! Du skriver så pent til meg jeg blir helt tom for ord! :) Og det er så sant som du sier, vi må ikke gi opp. Jeg prøver å tatovere den setningen inn i tankene mine.
Vi bør så absolutt være glad i oss selv, men det er så fryktelig vanskelig til tider.
Vil bare sende deg millionvis av klemmer tilbake:) Takk for veldig varme og snille ord.
Legg inn en kommentar