tirsdag 22. juni 2010

Trembled Blossoms

trem·ble  (trmbl)
intr.v. trem·bledtrem·blingtrem·bles
1. To shake involuntarily, as from excitement or anger; quake.
2. To feel fear or anxiety: I tremble at the very thought of it.
3. To vibrate or quiver: leaves trembling in the breeze.

Dagen i dag har gått forbi i stillhet... jeg er sliten etter i går. Kjæresten tok godt vare på meg etter "episoden" min i går. Etter jeg hadde tørket tårer og klart å stable meg på bena (han rakk meg bukse og solbriller der jeg lå utgrått i sengen), gikk vi over på matbutikken over gaten. Vi så vel ut som et hvem som helst lykkelig kjærestepar. Jeg, med mine røde, hovne øyne godt skjult bak mine raybans. Ingen kunne gjettet at jeg hadde hylt av mine lungers kraft og knust et x antall hårbørster i veggen en liten stund i forveien. Vi handlet inn til en god middag med pils. Han laget mat ( han er så flink til å lage mat) og jeg satt på kjøkkenet og så på han. Jeg kjente varme i hjertet mitt. Det prikket rart etter kuldedusjen som fortsatt satt igjen og gjorde kropp og sjel numment. Vi sov sammen hele natten og holdt rundt hverandre. Og pusen min lå snorksovende oppå dynen min. Mine gode to passet på meg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kommer meg i gjennom  natt etter natt med mareritt, men det og ha to vedsiden av meg når jeg våkner hjelper. 
Så I dag.. hva har jeg gjort i dag? Sittet stille. Drukket kaffe og tenkt på alt jeg burde få gjort. Men,  som jeg ikke klarer. Jeg har fryktet at smerten igjen skal boble opp i en så stor kraft som i går.  Pus har reist til landstedet til familien sammen med lillesøster. Jeg skal reise etter om litt. Jeg er bare ikke helt klar enda. Kroppen min er lammet i dag. Og jeg får noen på besøk som skal fikse verandaen i morgen. I snegle tempo krysser jeg av ting på 'må gjøre' listen min. Det er da noe. Men jeg brenner virkelig opp av sorg når jeg tenker på hvor lang tid, og hvor vanskelig hver eneste lille ting skal være for meg. 

Ingen kommentarer: