No Ordinary Love

Å være i et forhold når man lider av depresjon og angst er ikke lett. Jeg lurer på hvordan andre par i samme situasjon løser alle konflikter og problemer man møter. Jeg har mitt jeg sliter med, ved å være i et forhold, men jeg tenker også på kjæresten min. Hvordan han må ha det. Hvordan er det å være sammen med en som er syk? 

Jeg og kjæresten sliter med å snakke sammen. Vi misforstår hverandre ofte og prater og prater og prater uten at budskapet ser ut til å gå inn hos den andre personen. Der ligger vårt hovedproblem. Det er der vi stanger i veggen. Vi vrir oss alt vi kan for å klare å forstå den andre. Vi prøver! 

Jeg vet dypt inne i hjertet mitt at kjæresten min er mannen i mitt liv. Det er han jeg skal gifte meg med. Men holder han ut sykdommen? Er jeg slem og egoistisk ved å tviholde på han? Hadde han hatt det bedre med en annen dame? Han blir illsint hvis jeg tenker ut de tankene høyt. Jeg forstår jo det.  Jeg kan ikke tenke slik, jeg vet det. Han bestemmer om han vil være med meg. Og enn så lenge så sier han at det er jeg som er kvinnen i hans liv. Og jeg prøver å holde min usikkerhet lukket ned. Gjemt bort. Kanskje den tilslutt forsvinner. Men jeg kjenner at jeg ofte har behov for å vite "elsker han meg fortsatt like høyt?" Og med en flau stemme så spør jeg han om det. Og noen ganger virker han litt oppgitt; det er klart jeg elsker deg like høyt ! Hvordan kan jeg tro noe annet? Andre ganger er han bare stille. Og jeg vet han jobber med noe inne i seg og jeg må la han være, og ta tak i min egen usikkerhet og sette den på plass der den hører hjemme; skyve den bort, ut av kropp og sinn (det klarer jeg ikke enda, så jeg gjemmer den ned i hulrom inne i meg). 

 Jeg har tro på kjærligheten og håper at vår kjærlighet er sterk nok til å holde oss sammen. For alltid og alltid:) Men redselen min tar livet av meg på alle hold. Også når det kommer til kjærligheten. Vil han alltid stå ved min side? Jeg skulle så gjerne kunnet lese tanker. Jeg ønsker også å kunne bli kvitt dette angst og depresjonshelvete som setter alt jeg er glad i på spill. Jeg vil så gjerne forstå kjæresten min samtidig som jeg vil bli forstått. Jeg håper og ber om at vi kommer oss igjennom alt vi måtte møte på. For han er virkelig den mest fantastiske mannen jeg har møtt. Jeg er så forelsket i han! Og han elsker meg! MEG! I all min ulykke så treffer jeg virkelig blink noen ganger! :) Jeg tegner et stille ønske inne i meg om at 'oss'  aldri må bli ødelagt. For det jeg og kjæresten har sammen er lykke!  

---
Når jeg lekket bloggen til kjæresten, lovet jeg han at jeg ikke skulle skrive mer detaljert om oss her inne. Jeg følte allikevel det var viktig å få frem dette (jeg skrev over) før jeg slutter å blogge. Jeg har stor tro på kjærligheten min. Men det er også viktig å få frem at det ikke alltid er noen dans på roser å være i et forhold når man er syk. Men jobber man hardt for det, og er kjærligheten sterk nok, så har jeg tro på at det går ann å leve lykkelig i alle sine dager. 


Jeg har bestemt meg for å skrive siste innlegg på 3 årsdagen til denne bloggen. Det er enda en liten stund til.  Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne skrive om stor fremgang. Jeg opplever jo fremgang. Men det viktigste er vel at man ikke gir opp. Uansett hvor lang tid veien til å bli frisk måtte ta.