Velvære, lekre klær, nyvasket og plettfri leilighet, å alltid være nydusjet og stelt gir meg følelsen av lykke. Er det på plass, er det det første steget som gjør at jeg kan være i stand til å kunne nyte annet; eks. reiser, kafèturer, trening, bok og te, diverse hobbyer etc. Jeg har ikke alltid energi til å ta vare på meg selv, og skammen.. Skammen brenner innvendig. Og selvhatet spiser og gnager på meg. Man skulle nesten tro jeg hadde bitemerker på kroppen. Og det har jeg forsåvidt også, i form av gamle arr. Synlige og usynlige. Jeg liker ikke meg selv ustelt. Sliten. Halvdød. Det er vel ingen som liker seg selv når man føler seg fæl, men jeg holder meg i skjul der andre kanskje ville bare ristet litt på hodet av seg selv og fortsatt igjennom livet som om ingen ting var uvanlig. Sykdom har tilsløret en del av min personlighet og lenket meg fast i redsel og smerte. Jeg glir inn og ut av mine ulike verdener (innvendige uvirkelige landskap, virkelige landskap). Jeg trasker på min vei igjennom fantasti &virkelighet.
Jeg skulle så ønske selvsikkerheten alltid var tilstede. Jeg vil ikke bære på den skitne følelsen lenger.
Jeg skulle så ønske selvsikkerheten alltid var tilstede. Jeg vil ikke bære på den skitne følelsen lenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar