nowness

Jeg har fortsatt ikke spurt noen om hjelp i sommer. Jeg vet at jeg må ringe fastlegen min, men hva kan jeg si, hva kan de gjøre for meg? Jeg spiller det hele ut mot skjebnen. Jeg har noen som vet at jeg sliter, blant annet kjæresten min. Uten og snakke om det i alt for mange ord støtter han meg. Jeg vet virkelig ikke hvordan man kan hjelpe meg når jeg sliter på det værste, men bare det og være der...det hjelper mye. Å sitte vedsiden av meg, holde meg i hånden og ikke la meg gå igjennom smerten alene. 

Hvis du sliter... som meg.. prøv å rekk ut en hånd til noen.  Tro meg, jeg vet at det er vanskelig. Men å skulle gå igjennom det helt alene, hele tiden, jeg vet ikke om det er mulig... 

Jeg lurer på hvor mange andre det er der ute 
som lider i stillhet...